TANKEFULLE MEG

Hei dere!

Wow, denne bloggpausen ble lang. Det har vært noen hendelser i livet mitt, som har gjort at jeg ikke har vært helt i bloggemodus. Det har heldigvis blitt bedre/bra igjen, og jeg har hentet meg inn. Som mange av dere faste lesere sikkert vet, så er jeg en veldig stor tenker. Jeg bruker altfor mye tid på å tenke, og ja, det er sikkert derfor det har dukket opp noen gråe hårstrå også. Til min store fortvilelse selvfølgelig. Jeg kan ligge i sengen i mange timer om nettene, og jeg kan sitte i et rom med mange mennesker, hvor jeg under samtalen detter ut, begynner å dagdrømme, for så å hente meg inn igjen, og svarer noe helt «random» som jeg tror passer inn i samtalen. Med denne tankefulle damen kommer det også en stor drømmer. Jeg har alltid hatt store drømmer, urealistiske og realistiske drømmer. Jeg dagdrømmer mye. Heldigvis endte jeg opp i riktig bransje, hvor ganske mange av mine drømmer faktisk har blitt oppfylt og flere skal oppfylles en etter en fremover. Jeg hører mye på musikk. Musikken gjør ofte at jeg havner i en helt annen verden, hvor  jeg tilslutt ender opp med å drømme eller tenke veldig  på noe, og bare forsvinner . Det er veldig typisk meg! Å være tankefull og å være en drømmer hører nok veldig sammen. Er man en tenker, er man ofte også en drømmer.

dreamer

Så har jeg jo tenkt ekstremt mye på en ting i det siste, jeg blir snart 30 år. Det er enda noen måneder til , men jeg synes det er en såpass stor milepæl i livet at det faktisk må feires stort. I tillegg har det gitt meg mange, mange tanker. For første gang i livet føler jeg meg mer tilfreds enn noen gang, men det som slår meg er at livet går fort. Altfor fort.

Jeg er mye mer komfortabel med å være meg, Eva / Divamamma. Jeg er komfortabel med å være annerledes, for ja, jeg har alltid vært annerledes på den ene eller den andre måten. Jeg har aldri vært en A4 person, og den siste tiden har jeg virkelig fått meg en oppvekker når det kommer til det. For selvom jeg har familie, er gift og er husmor/businesswoman, så er jeg fortsatt Eva. Jeg er fortsatt ikke en A4 person, selvom det har virket som om jeg har vært det. Jeg er spontan, impulsiv, jeg ler mye, jeg tøyser mye, jeg fjoller mye, jeg fniser mye, og jeg har det gøy. Mamma og pappa har alltid fortalt meg at jeg var så glad som barn. Fra jeg stod opp til jeg la meg så smilte jeg bare. Jeg husker også på videregående hvor jeg fikk kommentarer om at jeg alltid var blid eller alltid smilte. Det stemmer helt og holdent at jeg er blid hele dagen lang. Bare spør min mann. Haha, neida! Jeg skal ikke skryte på meg det, men med det vil jeg si at jeg alltid har hatt en glede over livet. Livsglede. Og det er kanskje det jeg har utstrålt tidligere og det er kanskje det jeg utstråler nå. Livet skal ikke være traust og kjedelig. Det skal ihvertfall ikke leves etter hva alle andre forventer av deg. Altfor mange gjør dessverre det.

Jeg elsker livet, jeg elsker å være litt «gæærn», så lenge det ikke går utover andre mennesker. Jeg liker å leve i nuet, jeg liker å nyte det fullt ut. Noe jeg lovte meg selv å gjøre enda mer når jeg var atten / nitten år, når jeg fikk diagnosen min var rett og slett det å nyte livet mye mer, og kjenne på gleden over det å kunne leve. Etter jeg fikk barn, glemte jeg den impulsive Eva bittelitt bort ( men ikke helt). Jeg storkoser meg som mamma, det er det ingen tvil om. Men jeg må også huske at jeg også er Eva.

 Jeg må kjenne at jeg lever, og jeg vil leve uten å være redd. Hvorfor skal jeg sitte å bekymre meg over at «det og det» gjør meg syk, og at hvis jeg gjør det, så kan «det og det» skje ? Altså, at jeg skal være redd for alt , og ta sorgene på forskudd. For min del er det uaktuelt. For er det noe jeg vet, så er det det at jeg ikke skal ligge i sykehussengen eller hvor jeg enn er når jeg tar mine siste åndedrag på jorden, og angre på alt jeg ikke gjorde.

Det er så viktig å ta livet med et smil dere.

IMG_5611.JPG

Hva tenker dere ? 

4 Comments:

  1. Jeg tenker at du har helt rett! Og så har de fleste av oss så mye i livet å være takknemlige for. Så hvorfor ikke smile mer og glede seg mer 🙂 Glede seg over små ting i hverdagen er så viktig, og det virker det som om du også er flink til å fokusere på her på bloggen 🙂

  2. Takk for at du deler. Dette var veldig åpent, og fint å lese. Og jeg kjenner meg veldig igjen.

  3. tenker at du har helt rett, og at du er en FANTASTISK person! 🙂 <3

  4. Så sant, så sant!
    Nydelig skrevet! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge