Svar på stilte spørsmål

Her får dere svar på spørsmålene dere stilte meg en tid til tilbake. Må si jeg svarte på dem litt sent på kvelden, så det kan hende det er litt tull eller skrivefeil. Skulle det være noe dere synes ble for dårlig svart på, så si gjerne ifra.



Hva syns du om sykehusmaten? 

Ja, si det? Hva synes jeg om sykehusmaten? Jeg lå jo nå på to  forskjellige sykehus, et privat sykehus først, for så å bli sendt videre til Rikshospitalet. Dette høres kanskje snobbete ut, men det var jo himmelsk mat på det private sykehuset i forhold til Rikshospitalet. Selv med lite matlyst så spiste jeg ganske greit når jeg ble servert maten, og ble imponert over mengde og smak. På Rikshospitalet så håper jeg for menn sin del at de får en større porsjon en kvinner. For Gubben fikk jo servert en middag der, og han ble jo ikke mett. Nå må jeg jo si at han er av et kaliber som spiser ganske mye, men jeg mener nå at uansett om man er på sykehus eller hjemme, så bør man jo bli mett. Dessuten var maten ikke noe særlig å skryte av heller. Huff, nå får jeg litt dårlig samvittighet for at jeg klager. Vel, vi er jo selvsagt heldige som i det hele tatt får mat og alt man trenger av behandling gratis. 
Hvordan syk er du, og hvor lenge må du bli på sykehuset?

Jeg er kronisk syk, og lå på sykehusene i nesten en uke. 
Trives du i Skien?

Det vet jeg ikke enda, siden vi bor i Porsgrunn akkurat for øyeblikket. Huset vi bygger er i Skien da. Jeg er egentlig den fødte Porsgrunnspatriot, men jeg må si det egentlig ikke er noen særlig stor forskjell på Skien og Porsgrunn. Jo, Porsgrunn er nok litt koseligere og finere forresten. Hehe.
Hvilke ansvarfelter har du i barnehagen som spesialpedagog? 

Jeg er ikke en spesialpedagog, men en støttepedagog. Jeg har et ansvar for ganske mye i barnehagen. Hvis det for eksempel dukker opp et barn med språkutfordringer, så må jeg stå for at barnet får riktig trening og ekstra støtte av meg. Dukker det for eksempel opp en konflikt, som de ansatte synes er vanskelig å løse, så kan jeg komme inn, observere, og komme med forslag til tiltak. Jeg har også et ansvar for å holde kontakt med PPT, barnevernstjenesten og andre ulike etater som er relevante for min stilling. Jeg er den som er «der», hvis det skulle være ekstra utfordringer hos barn, noe som krever mer tid enn ellers eller noen som trenger ekstra oppfølging i forhold til noe. Dette kan også gjelde ulike diagnoser hos barn. Et annet ansvarsfelt som står i stillingsbeskrivelsen min er at jeg skal sørge for at de tiltakene barna trenger følges opp, også av de andre ansatte. Jeg har også litt papirarbeid når det gjelder evalueringer og rapporter, som jeg selvfølgelig må samarbeide med styrer og pedagogisk leder for å få til. Selvom man er litt «ensom» som en støttepedagog i en barnehage, så må man sørge for at det blir opprettholdt et tett samarbeid med de andre ansatte også. Det er en utrolig spennende jobb, samtidig som det er veldig krevende. Mye av jobben man gjør består i hodet ditt, så det kan av og til bli litt tøft. Men nå er jeg også glad i utfordringer da!
Og får du noe egen kontortid til dette, eller er du for det meste ute i barnegruppen? 

Jeg har egen planleggingstid innbakt i arbeidstiden. Jeg er også masse med barna. Det kommer jo veldig an på hvordan jeg velger å disponere tiden min på jobb også.
Jobber du på småbarnsavdeling, eller de eldre barna? Eller kanske barnehagen ikke har noe klart skill? 

Jeg jobber der det er behov. Det kommer ikke an på avdelingen eller basen, men barna som trenger meg.
Også lurer jeg følt på hvordan byggeprosessen foregår. Fra ide til realitet. hvordan går man frem? Og hva koster det virkleig å bygge et nytt hus? Nå vet jeg jo at dere er heldige å kan gjøre mye selv da, heldiggriser! 🙂

Første steg er vel å vite om man kan klare det økonomisk. Det er jo ikke alltid like lett å regne ut, men man må finne ut en cirkapris, og kanskje ta i litt ekstra mye. Man må jo først høre med banken om økonomien vil klare det, og få litt råd og veiledning der.
 Så bør man finne ut hvilket hus man vil ha, vil man ha et arkitekttegnet, et kataloghus, hvilket firma vil man bruke, hvem er til å stole på og lignende ? Et firma kan gjøre det ganske enkelt for deg i byggeprosessen. Velger du et kataloghus, så blir ofte prisen på «tegningene» og videre rimeligere, selv med små justeringer, dessuten ordner de det meste i søknadsprosessen til kommunen. Alt blir på en måte enklere, hvis man velger en «pakke» hos et firma. Man bør jo også finne ut av ryktet et firma har fra før av, og gjøre litt bakgrunnsresearch, og ellers få priser fra flere plasser. Det man bør huske på er at det rimeligste alternativet ikke nødvendigvis er det beste alltid. 
 Velger man et arkitekttegnet hus kan prisene bli litt stivere, men da kan du jo for eksempel få tegnet ned det huset du har i visjonert deg. Så gjelder det å finne firmaet som kan bygge det for deg etter det.
 Etter dette må man jo søke til kommunen. Denne behandlingstiden kan ta opptill tre måneder tror jeg, og ja, de er VELDIG trege!
Å bygge et nytt hus idag har blitt mer kostbart på grunn av de nye byggeforskriftene. Det er krav om å bruke mer isolasjon og andre ting som fordyrer. Det er jo selvsagt noe som kommer deg til gode, for huset i seg selv blir bedre. Uansett, så er det utrolig vanskelig å si hvor mye et nytt hus vil koste, for det er veldig variert avhengig av firma du bruker, hva slags hus du bygger, hvor man bor og videre. 
Det som er en fordel er om man kan gjøre det meste selv, om man ønsker å spare på kostnadene. Det har veldig mye å si. Jeg er jo så heldig som er gift med en tømrer, så vi skal gjøre alt selv. For oss fant vi ut det ble billigere å bygge et nytt hus, enn å kjøpe et «brukt» hus. Man må jo påberegne endel oppussing når det gjelder et «brukt hus», og når man er gift med en tømrer som er perfeksjonistisk og har røntgensyn når det gjelder alt i hus, så fant vi rett og slett ingenting i vår prisklasse. 
Så prisen i seg selv er kjempe vanskelig å svare på! Vi vet om noen som bygde et hus på ca. 220 kvm, og det kom på 2,7 millioner. De fikk det så og si nøkkelferdig, og hadde en ganske rimelig tomt. Altså, de gjorde omtrent ingenting selv.
Lurer også på hvordan jobben din er, og syns det hadde vært fint om du kunne skrevet ett innlegg om utdanningen og jobben, hva du liker, hvordan det er og litt sånt:) lærer du mye om byråkratiet i Norge på barnevernsped?

Nå har jeg egentlig svart på hvordan jobben min er. Jeg er utdannet flerkulturell barnevernspedagog, og er superfornøyd med utdannelsen min. Det finnes ingen større glede enn å se barn lyse opp av mestring og lykke. Jeg er glad i jobben min, og jeg har blitt enda mer glad i barna jeg jobber med. Det er slik at jeg savner dem nå, selvom jeg er syk. Utdannelsen min tok tre år på høyskolen, og var i seg selv ganske greit altså. Synes ikke det var veldig hardt eller krevende, men heller si det var spennende. Dessuten er det et studie fylt av refleksjon, og er man flink til å reflektere kommer man godt ut uansett, tror jeg. Vet ikke om det var et godt nok svar for deg, men spør gjerne litt mer konkret hvis dere lurer på noe mer angående dette. Vi lærte litt om byråkratiet i Norge, men på et noe generelt grunnlag vil jeg si. 
Hvordan møttes du og Gubben? hvor lenge har dere kjent hverandre?

Aller aller første gang jeg møtte Gubben var når jeg bodde hos en venninne. Hun fortalte om noen gutter hun hadde blitt kjent med, og snakket veldig positivt om dem. Jeg husker jeg var temmelig uinteressert første gang jeg så Gubben, og satt å skrev tekstmeldinger. Jeg ga han vel et lite likegyldig «hei», og det var vel det jeg fikk tilbake også. Så det var ikke kjærlighet ved første blikk. Nå så jeg heller ikke så nøye på han den gangen da, for han stod liksom i dørkarmen og bablet med de andre. 
Men etter den gangen, så fant vi tilslutt hverandre noe mer interessante. Jeg må ærlig innrømme å si at jeg syntes han var sjarmerende på en søt måte, og jeg husker jeg tenkte: «kommer jeg hjem med han til mamma og pappa, så VET jeg de kommer til å elske han». Han oste en trygghet og godhet, som jeg bare VISSTE jeg ville få i livet om det ble oss to. Det ble noen dater og fram og tilbake kan dere si, og etter en liten «blikjent» stund ble vi knallforelsket. Jeg husker folk mislikte oss, fordi vi bare satt å koste og klina. Haha! Litt flaut å skrive det her, men jeg har aldri opplevd en sterkere forelskelse noen gang. Jeg bare visste det var riktig! Du bare vet det, når det er det. 
Vi har kjent hverandre i seks år, og i desember har vi vært sammen i fem år. Dessuten har vi vært gift i litt over ett år.
Hvor mange barn kunne du tenkt deg?

Jeg kan tenke meg å ha tre barn. 
Hvilke land har du vært i?

Sverige, Danmark, Tyskland, England, Skottland, USA, Thailand, Spania, Italia, Latvia, India og Russland. De to sistnevnte husker jeg ikke, siden jeg var baby. Jeg tror det var alle.
Hvilke land håper du kunne reise til i fremtiden?

Mitt høyeste ønske er å få reist til Thailand snart, siden jeg er halvt thailandsk. Vi har familie der, og de har enda ikke fått treffe Vesla.

Hvorfor valgte du å ta utdannelse som barnevernspedagog?
Det var faktisk litt tilfeldig. Jeg var også usikker på om det var riktig for meg i lang tid, men nå i etterkant er jeg veldig glad til.
Når fyller Vesla år?

Hun fyller år 16 august. 
Hvor har du ditt sydlanske utseende fra? 

Jeg er halvt thailandsk og norsk. Folk blir nærmest sjokkert hver gang jeg sier det, for de fleste gjetter sør-Amerika eller Fillipinene. Jeg er ganske mørk i huden min, og jeg er mørkere enn moren min som er thailandsk. Det er litt rart, men jeg er og har alltid elsket solen. Så jeg rekker å bli svart før sommeren er over, og da rekker jeg heller ikke å blekne til neste sommer. Hehe.
Hvor bor dere i Norges landstrakte land?

Vi bor i Porsgrunn, Telemark.
Hva slags sykdom har du?

Det er en kronisk sykdom.
Sånn jeg har forstått det er du alvorlig syk, hvordan opplever du og familien det at du kanskje forsvinner fra dem? Eller hvis det ikke er så alvorlig, hva tenker du om å tilbringe mye tid på sykehus? det er jo noe helt annet enn et vanlig liv… Og i allefall for deg som har et lite barn!

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med det første spørsmålet ditt. Sykdommen er alvorlig, eller kan bli, men jeg føler jeg lever et normalt liv til tross for høye doser med medisiner og sterke plager akkurat nå. Det er hva man gjør det til selv. Jeg trenger nok ikke å tilbringe SÅ mye tid på sykehuset, det tror jeg ikke fremover. Så lenge medisiner fungerer og ting blir bedre. Det vil fremtiden vise. Det har vært en veldig tøff påkjenning for vårt familieliv, mens det hele har pågått. Følelsesmessig har det vært en berg og dalbane, og jeg som er så sterkt knyttet og avhengig av Vesla har savnet henne forferdelig mye. Jeg tenker at det er mye vanskeligere å være kronisk syk med barn enn uten, for har du et barn må du ta deg av en annen person i tillegg til det å ta deg av deg selv. Jeg har egentlig mange tanker og følelser rundt dette temaet, blant annet at jeg sliter med å presse meg selv mer enn jeg bør, fordi jeg virkelig vil være 110% tilstede for barnet mitt. 

2 Comments:

  1. Hei på deg 🙂
    jeg har nå fulgt med på bloggen din ganske lenge, fulgte med på den andre blogg siden du hadde også 🙂 Har skjønt at u er syk om dagen så ville derfor si god bedring og håper alt blir bedre og ikke minst at du får masse styrke! Jeg har ikke barn selv men for det så syns jeg bloggen din handler om masse annet enn kun barn og liker mat tipsene dine 🙂 Stå på og ikke gi deg!

  2. LV: Tusen hjertelig takk for en hyggelig kommentar. Jeg gir meg aldri, så dette skal gå bra. Det har jeg bestemt meg for! Klem 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge