STRESS MED BUNAD

Hurra meg rundt! Da har vi fått feiret 17 mai x 3. En gang i barnehagen til Vesla og Lillebror, en gang på selve dagen og på kvelden for de voksne. Og nå ligger jeg rett ut på sofaen, og føler meg helt utslått. Idag kjentes det godt at 17 mai har blitt feiret tre ganger, og jeg tror rett og slett jeg har pådratt meg noen basselusker i tillegg. Jeg er ikke på langt nær så dårlig som Mannen og gjengen har vært, og det er jeg virkelig glad for. Jeg regner med at litt hvile og godt med søvn vil hjelpe, i tillegg har jeg hevet i meg en hel del aloe vera gel. Det hjelper alltid!

DSC00381Lillebror i sandkassa på 17 mai. Vi hadde en fin feiring, men det er jaggu mye greier når alle fire skal ha på seg bunad , og når det er sølv til den store «sølvmedaljen» som også skal på,så tar det jo en hel dag bare å få det på seg. Siden vi alltid stresser når vi skal ha på bunad, fant vi ut at vi skulle sørge for å ha ekstra god tid i år. Så vi begynte å kle på oss 1,5 time før vi skulle reise. Og tror dere ikke vi stresset som noen galninger når klokken faktisk tikket raskt avgårde ? Det endte med stress, og løping att og fram, svetting, kjefting og nærmest hjerteinfarkt på meg ( som vanlig ). Jeg er ikke til å snakke til når jeg blir stresset, hjertet banker fort, hopper over noen slag i tillegg, jeg svetter, er i min egen verden , klarer ikke å prate normalt og kjefter uansett hva. Er det noen som kjenner seg igjen her ? Eller er det bare jeg som har et rykende topplokk under stress ? Det endte heldigvis bra da, og vi rakk det fint! Hihi! Men neste år får vi begynne å kle på oss 3 – 4 timer før vi skal reise. For bunaden skal brukes uansett.

DSC00362Vesla på 16 mai feiringen i barnehagen. For et fint arrangement, og så fin feiring vi hadde den 16 mai i barnehagen.

Ikveld har vi vært på foreldremøte på skolen, og det var nesten så jeg begynte å gråte når lærerinna introduserte seg selv. Da kjente jeg at det her er VIRKELIG, og det her er nærme. Jenta vår begynner å bli så stor. Så jeg måtte kikke litt bort på klokken av og til, og tenke på noe annet, slik at ikke tårene tøyt ut. Det hadde vært flaut! Men vi er jo så stolte av den store jenta vår, som begynner på skolen allerede til høsten. Nok en ny milepæl i livet..

Nå har jeg endel små ting å gjøre her i huset før jeg legger meg halvdød på puten. Jeg kjenner jeg er stuptrøtt og sliten.

Ha en fin natt dere!

 

3 Comments:

  1. frugravningen

    Bunad skulle jeg gjerne ha hatt, til tross for det stresset du snakker om. Her i huset var det mest stress den 16 mai, da jeg fant ut at Ingrid ikke hadde et eneste klesplagg som passa å bruke 17 mai, så vi måtte ut på suste liten shopping. Heldigvis fant vi bunad da, så hun fikk pynta seg! 17 mai var bare super. Veldig spesielt med første 17 mai på Ingrid sin skole. Jeg skjønner veldig godt det du beskriver om første foreldremøte. Hadde det sånn jeg også. Tror de fleste har det sånn egentlig, så egentlig så kunne alle sånne første foreldremøter bare være mammaer som møttes for å felle noen tårer sammen 🙂

  2. AMEN til kokende topplokk under stress 😀

  3. Stress hører til på slike dager! Haha 😉

    Åh godt å lese at det er flere enn meg som gråter av slike «småting». Det er jo så rørende for hver milepæl barna skal igjennom. Tenk skolebarn da!! Bare 1 år igjen her.. Helt vilt å tenke på

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge