REISETIPS – MENORCA

Hei dere! 

Som jeg lovet dere, så skulle jeg komme med noen reisetips iforbindelse med vår Menorcatur i juli. Utrolig mange tilbakemeldinger fra folk om at de nå ønsker å sjekke ut destinasjonen, etter å ha fulgt meg på snapchat ( divamammano), instagram (@divamammano) og på facebook. Det er virkelig gøy å få tilbakemeldinger.

Jeg kaller Menorca for lillesøstra til Mallorca. En betraktelig mindre øy, med færre turister. Selvom vi reiste i fellesferien, var det ikke stappfullt med mennesker overalt. Men såklart, så var det en del turister der. Jeg vet at Menorca er en destinasjon flere og flere ønsker å prøve ut, og jeg ser ingen grunn til at man ikke skal reise dit. Liker du Mallorca, liker du garantert Menorca. Grunnen til at vi valgte denne destinasjonen denne gangen her, er fordi vi nå har fått oppleve Mallorca noen ganger. Vi er absolutt forelsket i Mallorca, men denne gangen ville vi prøve oss på lillesøsteren. Det sies at hvis du ønsker å unngå masseturisme, så reiser du til Menorca. Det er strenge regler der for utbygging av hotell og store resorter, fordi øya i seg selv er et naturreservat. Så mye av natur har fått lov til å bli, og skal du oppleve ekte, naturlige strender og natur reiser du til nordsiden av øya.

13931573_10157180613120394_1592626283_o

Flyturen i seg selv er perfekt. Tre timer fra Oslo Gardemoen med Norwegian. Servicen på flyet på vei nedover var ingenting å skryte av. Sure flyverter og flyvertinner med en nedlatende tone faller ikke i smak hos meg. Beklager Norwegian, men skjerpings. Heldigvis var det såpass kort tid på flyet, så vi overlevde selvfølgelig den dårlige servicen vi opplevde. Destinasjonen i seg selv er jo det som er viktig.

Vi bodde på et hotell i Cala Bosch. Hotellet var helt greit, med all inclusive og fine badeområder. Vi ville ikke valgt hotellet igjen, men vi snakket med andre nordmenn der som hadde vært der på fjerde året og var storfornøyde. Slik som vi ser behovet vårt per idag, så trenger vi ikke et stort hotellresort med bamseklubber, fester og all inclusive. Vi har ikke behov for det, og velger derfor å leie et hus eller leilighet neste gang. Eventuelt et mindre og mer intimt hotell. Jeg vet også hvor vi kan tenke oss å leie noe eller bo neste gang og det er i området rundt Cala Galdana eller Son Bou. Der har de verdens nydeligste strender som er langgrunne med krystallklart vann.

13898586_10157180612720394_571013371_o

Her er vi på vei til Cala Galdana stranda, som ligger i en stor bukt.

13898548_10157180610295394_1188466558_o

Lille S på stranda i Son Bou.

Vi testet ut flere strender, og kjørte til naturstrender , samt «kunstige».

13898735_10157180611440394_690372526_o

Her er vi på en av de «naturlagde» strendene. Den het Cala Macarella. Så hvis du ikke er redd for rallykjøring, å kræsje, eller å strande midt i bushen er det stranda for deg. Dere kan tro jeg var redd på vei inn den stranda. Ekstremt smale veier, og det var ganske så langt inn i «bushen». Vi tok også et dumt valg, og det var å reise dit på en søndag. Da har alle Menorcanere fri i tillegg, så det var stappfullt på stranda. Så ønsker du å reise på en spesiell strand , bør du velge en helt annen dag enn søndag.

13681753_10157180611470394_1560983959_o

Reiser du til Menorca, må du helt klart oppleve litt annet enn sand og strand. Ciutadella er en utrolig koselig by. Det var en gang i tiden hovedstaden på Menorca, men nå er jo det Mahon. Her finner dere en gamleby, flere butikker, en fiskehavn og mange restauranter og annet spennende. Her var vi to ganger for litt shopping, kjøpe litt lokalmat og på restaurant på fiskehavna.

13931428_10157180609785394_1338352154_o

Vi leide en bil fra flyplassen, og det angrer vi ikke et sekund på. Hver gang vi har vært på Mallorca har vi gjort det samme, og man får sett så mye når man først har muligheten til å sette seg i bilen. Trafikken i seg selv er ganske grei også. Her er det ikke råkjøring og gale spanjoler som tuter i hytt og pine. Øya er liten og trafikken er ganske så rolig.

13662639_10157180610870394_2145153435_o13898345_10157180610480394_401598219_o

På bildene over er vi på det høyeste punket på Menorca, som heter Monte Toro. Man kan kjøre hele veien opp, og det er en liten plass der hvor man kan kjøpe is og drikke. Barna var jo superglade for å oppleve dette, som dere ser på bildet. Haha, et bilde sier mer enn tusen ord. Men nå har vi også Monte Toro på «cven». De fikk en gigantisk is i etterkant da, og da var de ganske fornøyde. Men aller helst ville de bade 24 timer i døgnet, hvis de fikk mulighet til det.

13931719_10157180612895394_1369648226_o  13931524_10157180611955394_397242809_o

Vi kjørte helt opp til nord og fikk oppleve den ganske så uberørte delen av Menorca. Anbefales virkelig. Og reiser du med barn som liker å gå turer, er det lurt at dere tar med godt skotøy og tar en gåtur til en av de naturlige strendene. Noen av de må man faktisk gå et stykke for å se , og mannen hadde treningsturer tidlig på morgenen hvor han fant mange gjemte vakre viker med krystallklart vann. Vi valgte å ikke ta disse turene, i og med at varmegradene var så høye, og slik vi kjenner barna våre ville de ikke ha likt disse turene der. Så kanskje en annen gang.

13874748_10157180661645394_1661142352_n 13900969_10157180662070394_812609915_n

Her er vi på nordsiden på en fjelltopp ved den røde naturlige stranden Cala Morell. En veldig rolig, men vakker plass. Det var noen huler vi besøkte oppi fjellene der, og spesielt minstemann var veldig interessert i dem. Vi hadde en fantastisk utsikt til havet , og nede i bukten der fant vi den lille stranden Cala Morell.

Alt i alt er Menorca en veldig vakker øy jeg veldig gjerne vil dra tilbake til. Øya har virkelig satt preg hos barna også, og så lenge det var sol og bademuligheter var de mer enn fornøyde. Flybillettene via Norwegian er heller ikke så dyre, og leier du en leilighet slik som vi har tenkt til å gjøre nestegang får du en veldig fin og rimelig tur. Prisene der nede var lavere enn i Norge, så lenge du ikke spiste eller shoppet på de mest turistifiserte plassene. Det er en utrolig vakker øy, og de fleste stedene ser ut som et bilde tatt utfra et postkort.

LILLE JENTA EVA

Som barn var jeg veslevoksen, og jeg ble voksen tidlig. Jeg har ingen anelse om hvorfor, men mine foreldre sier det samme.  Pappa sier støtt og stadig; «Eva, du ble så raskt voksen du». Kanskje ikke like ofte lenger, men det dukker opp. Jeg følte meg tidlig voksen også, jeg følte meg tidlig moden nok til å ta egne avgjørelser for meg selv, og jeg har alltid vært selvstendig. Jeg likte å stå på kjøkkenet fra jeg var barn, og å lage mat og middag selv har aldri vært noe problem. Jeg elsket hver gang mamma og pappa hadde besøk av venner, for da kunne jeg sitte å skravle med gjestene istedenfor å leke. Idag er jeg trossalt over 30 år og det skulle bare mangle at jeg var «voksen» og moden. Men idag fikk jeg en melding av min mamma som betyr så mye. Det fikk meg til å føle meg som lille fem år gamle sårbare Eva igjen. På tekstmeldingen stod det: » vi er stolte av deg jenta mi». 

Det er heller ingen tvil. Mine foreldre er en stor drivkraft for hvorfor jeg bygger en stor business. Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre de stolte, og å ha muligheten til å hjelpe dem hvis det skulle være noe.

IMG_8937

De har alltid stått ved min side, og vi har hatt et veldig nært forhold. Så at jeg kan gi tilbake til de er noe som står hjertet mitt nært. Så den tekstmeldingen gjorde meg rørt og jeg følte meg plutselig som en fem år gammel sårbar jente igjen.

Men den ga meg nok en påminner på hvor noe av drivkraften min er hentet fra…

MENORCATIPS?

Hjemme igjen, etter en uke på Menorca. Alltid godt på ferie, men alltid godt å komme hjem igjen også. Ser mange har vært nysgjerrig på destinasjonen Menorca etter jeg har lagt ut bilder på Snapchat og Instagram.
Vil dere ha litt Menorcareisetips?

STORY OF MY LIFE 

Er du også en av de som blir oppgitt av deg selv?
Noen ganger får jeg lyst til å slå meg selv i hodet med en flaske. Jeg er en småvimsete jente. Spesielt hvis det er mye som skjer i livet, samt når jeg har ekstra mye tanker i hodet. Jeg har opplevd å legge bilnøklene mine igjen på disken, når jeg betaler. Så uten å oppdage at de er borte, kommer det noen løpende etter meg for å gi meg de. Jeg opplever å sitte på et foredrag, med mobilen liggende på bordet. Så når jeg er klar for å gå, går jeg UTEN mobilen. Jeg kan gå rundt i huset med et mål og en mening, og så ender jeg noen ganger med å vandre rundt og tenke: «hva i søren var det jeg skulle gjøre igjen?» Så vandrer jeg bare rundt forvirret. Og hvor mange ganger har jeg kjørt fra lommeboken min hjemme til en annen by? Jeg har ofte noen ærender, som innebærer penger, men uten lommebok kommer man ikke langt. Så da ender det med at jeg kjører hjem i sinne, eller i ren forbannelse på meg selv. Det aller mest irriterende jeg har vært borti til nå, er å glemme å sjekke passene. Og når man sjekker de dagen før man reiser, og finner ut at det ene ikke er gyldig, DA kjenner man igjen den følelsen av at man får lyst til å slå seg selv i hodet med en flaske igjen… 

Story of my life.

INGEN EKSTRAORDINÆR JENTE

Jeg tenker mange ganger på hvor jeg ville vært nå, hvis jeg ikke fant Forever. Jeg ble introdusert for Forever for over to år siden nå, og var ganske så skeptisk. Samtidig var jeg i et punkt i livet, hvor alt var mørkt – både psykisk og helsemessig. For meg var det ingenting som fikk meg til å se lyset, inntil jeg ble introdusert for dette. Det tok såklart litt tid før jeg så mulighetene med dette, og det er nesten irriterende at jeg ikke forstod det tidligere enn jeg gjorde. Jeg ler av hvor kritisk jeg var , den dag idag, samtidig så har jeg lært å være mer åpen for nye ting. Det finnes så mange der ute som har bestemt at verden er slik og slik, at slike mennesker er sånn og sånn , og at de som har tatoveringer er krimininelle, hvis du gjør dette er du rar og videre. Det er fryktelig mange kritiske sinn der ute, men hvis man tar et nytt blikk på de tingene man er kritisk til, med et litt mer åpent sinn, så blir man som regel positivt overrasket.

evaforedrag

Jeg tenker ikke at man skal gå igjennom livet som ukritisk. Jeg tror det at å være noe kritisk er sunt, fordi det også beskytter deg. Det er iallefall slik jeg føler det, at mitt kritiske blikk beskytter meg. Men alt med måte, for man må virkelig prøve å se ting fra et annet perspektiv noen ganger, fordi alt du tenker eller tror om noe er ikke nødvendigvis rett.

Jeg er like takknemlig og glad for at jeg tok muligheten med Forever. Det er så mye som har forandret seg hos meg, at jeg tror nesten det er umulig for andre å forstå. Det å si fra meg alt fra NAV, det å kunne klare å stå på egne ben, det å kunne mestre og håndtere noe, det å kunne hjelpe andre, det å kunne jobbe hjemmefra, det å kunne være min egen sjef, det å kunne ha en økonomisk frihet, og det å kunne få en bedre helse og selvtillit. Alle de tingene har spilt en stor rolle i livet mitt under disse to årene her. Så firmaet mitt og Forever er og forblir mitt tredje barn. Jeg har bilbonus, jeg har fått reist til Mexico, Singapore og Sør-afrika takket være dette selskapet. Neste er Hellas og Dubai. Barna har fått være med på noe, og dette er opplevelser de aldri kunne ha lest seg opp til på skolebenken. Det er helt , helt utrolig!

13600331_10157030209665580_709715430039598988_n

Jeg er ingen ekstraordinær jente, men for meg var dette noe jeg virkelig hadde lyst til , når jeg fikk se på muligheten. Dessuten husker jeg at det var noe som våknet inni meg når jeg så andre ordinære mennesker klare de tingene som å få en heltidsinntekt, bli en leder, få bilbonus og videre. Hvorfor skal de klare det og ikke jeg ?

Så dermed stiller jeg spørsmålet over til deg, hvorfor skal jeg klare det og ikke du ?

Imorgen klokka 21.00 skal jeg og Kine Odèn Myhr ha en livepresentasjon om vår business og selve muligheten. Kanskje du kunne tenke deg å vite mer og få en link til å se presentasjonen via din pc eller smartphone ?

Jeg sender den såklart over til deg hvis du sender meg en epost på eva@evatveito.no, med fullt navn.

Du har ingenting å tape på å ta en titt.

Ha en strålende dag dere!

ET GODE MED LIVET ER Å REISE – MENORCA

Om en liten stund er vi der. På vei hjem fra sør-Afrika kjente jeg stort på lengselen etter barna. En typisk mor har alltid dårlig samvittighet for alt, og denne gangen hadde jeg litt dårlig samvittighet for alt meg og mannen hadde opplevd uten dem. Derfor dristet jeg meg til å bestille tur, mens vi allerede var på vei hjem til barna. Så vi kunne overraske de med denne turen. 

Vi kom hjem, og jeg viste dem bilder. De ble nysgjerrige og glade. Spesielt for det spennende i barnebassenget. Blekksprut i basseng er alltid en slager for barna. Haha! Det blir en uke med all inclusive og sus og dus på Menorca. Jeg skal kombinere den tiden der nede med å leve i nuet, nyte familien til det fulle, slappe av, men samtidig jobbe litt mellom slagene. Jeg tar med meg MacBooken og sørger for å kunne jobbe fra den, selvom jeg er der. Det er virkelig godt, og jeg må være så ærlig å si at det er nettopp den friheten til å kunne jobbe hvor jeg vil, som får meg til å senke skuldrene. Jeg har alltid drømt om den friheten, og nå har jeg endelig fått den.

menorca

Å reise er et gode i livet. Dette året skal vi på mange, mange reiser rundt i verden. Nå har vi allerede startet året med en lang tur i sør-Afrika, så er det snart Menorca, så Hellas, så to andre destinasjoner jeg vil røpe senere. Jeg elsker å reise. Det har jeg alltid gjort. Og jeg kommer til å reise mye mer fremover, for å oppleve nye kulturer og andre destinasjoner. Norge er flott det også, men hallo, det finnes så mye annet ute i denne fantastiske verdenen også. Vi har hele verden foran våre føtter.

Har du også lyst til å reise mer kanskje? I vårt selskap får vi to reiser i året, som vi kvalifiserer oss til. I år er det Hellas og sør-Afrika. Neste år er det Dubai og cruise til Monte Carlo, Barcelona og Roma.

For en drøm!

Send meg e-post hvis du vil vite mer: eva@evatveito.no // nettside: www.evatveito.no

EN BABY TIL?

God kveld eller natt.

Hodet spinner i natten, som vanlig. Så idag eller i natt tok jeg frem bloggen for å tørke litt støv av den. Jeg føler jeg har et liv som går i rekordfart om dagen. Det føles ut som jeg sitter i en karusell, og den spinner rundt i stor stor fart. Karusellen spinner rundt i en altfor stor fart og det er umulig å komme seg av den. Noen ganger lurer jeg på om jeg skal hoppe av karusellen, for jeg blir litt svimmel. Men nei, det kan jeg da ikke, for da hopper jeg nemlig av livet. Det går jo ikke! 

Så hva gjør man? Man forblir på denne karusellen fordi det er gøy, men kanskje man kan senke farten og faktisk slippe å bli så svimmel? Da vil man jo også nyte karusellturen så mye, mye mer. 

Det som gjør meg mest svimmel er faktisk barna. Ikke fordi de krever sitt,at de kan krangle, kan mase, og kan ditten og datten. Men fordi de vokser så vanvittig fort. Jeg kjenner at jeg tviholder ekstremt hardt på minstemann om dagen. Han er fire år nå. Begynner å bli selvstendig, men er samtidig en sart liten kar som er ekstremt avhengig av mamman og pappan sin. Og det er nettopp den avhengigheten der som gjør meg litt sånn «nåååååh, lille venn. Jeg skal gi deg all den kjærligheten du trenger». For det å føle at noen trenger en, at noen viser at de MÅ ha deg tilstede, og den betingelsesløse kjærligheten som berører deg langt inn i sjelen , det føles så ekstremt godt. 

Jeg sier noen ganger til mannen at jeg bare MÅ kose ekstra mye med minstemann nå, mens han fortsatt vil. For snart er han like stor som storesøster på snart åtte år, og da er det ikke sikkert det blir like aktuelt lenger med nuss og kyss fra mamman sin. 

Storesøster på snart åtte liker kos hun også, men hun trenger oss mye mer tid til samtaler og kommunikasjon på et annet nivå nå. Her må vi være tilstede og gi mye mer kjærlighet i form av råd, veiledning fremfor den kosen. Hun skravler mye med venninnene sine, og vil helst tilbringe tid med dem nå. Hun er sosial, og en ekte gladjente som leker stort sett hele dagen. Den avhengigheten lille I på 4 år har, har hun ikke lenger på samme måte. Det kjennes veldig rart, og det er da jeg kjenner jeg blir litt svimmel fordi det føles ut som om karusellen spinner litt vel fort. Hva skjedde med hun som løp rundt med smokken sin? Nå er hun en mini-tenåring med et eget nettverk, en vilje av stål , og som er supersosial. Bittelille Vesla med smokken ble plutselig stor og selvstendig. 

Lille I på 4 år kommer nok dessverre alltid til å være babyen min. Stakkars gutt. Han blir så tviholdt i, som den siste krampetrekningen jeg har på lysten av en baby til. Noen ganger undrer jeg meg om jeg hadde orket et barn til. Om vi skulle hatt en baby til, for å mette det lille babybehovet som en ekstremt sjelden gang dukker opp. Samtidig vet jeg at jeg nå har mer enn nok å gi til de to vi allerede har, og da kan jeg roe meg med den tanken om at det kan forbli slik. Jeg vet nå hvordan jeg vil ha livet mitt, og da skal jeg også kunne tilby barna akkurat det de har behov for og trenger, i kombinasjon med det. Så en tredjemann på oss? Nei, dessverre.. 


Ihvertfall ikke nå, men hvem vet hva fremtiden bringer dere. Haha!

God natt.

MUSIKKLISTE 

Hei! Det er mulig jeg er kjip i musikkverden, men jeg elsker alt som berører hjertet mitt, tristheten i meg, gleden i meg, latteren i meg, energien i meg eller sløvheten i meg. Det er et følelsesspekter på en skala fra 1 – 1000 i meg, og jeg tror og mener at det er det i de fleste mennesker. Men for meg er det musikken, i alle fasonger. Fra klassisk til rap, fra gammel til ny, fra sukkersøtt til sint, alt ettersom hva som berører meg. 
Jeg har en liste jeg lytter etter, som får meg i en spesiell mood eller gir meg minner. En liste jeg har laget selv på Spotify med inspo fra andre lister. Den berører hjertet mitt og mine indre tanker og følelser. Ihvertfall noen av sangene. For jeg hører som regel på to sanger hele tiden. Haha. Altså to sanger jeg liker der og da, eventuelt en sang. Jeg er litt kjedelig der, akkurat som med pålegg. Får jeg oppheng i et pålegg, og da er det bare det pålegget det går i, og ingenting annet. 
Jeg elsker musikk, og jeg kunne aldri levd uten. Går det perioder jeg ikke hører på musikk, betyr det at jeg ikke er meg selv. Musikk er stor del av meg.

Akkurat nå hører jeg mye på den spillelisten her. Ta gjerne å følg meg på Spotify på denne listen: https://open.spotify.com/user/mrseva/playlist/2dQkea0NiUMEDTTawvTQuj


Ha en strålende lørdag dere, med musikk ! 

LA FAMILIA

Hei !

Det er sommerferie her i huset, og begge barna er hjemme fra både skole og barnehage. Jeg er veldig glad vi slipper å jobbe for å få kabalen til å gå opp, når både barnehage og skolen er stengt. Jeg styrer jo arbeidsdagene selv, og om jeg skal i et møte har jeg rett og slett barna med. Nå er vi så heldige da, siden mannen ikke er på jobb om dagen. Så det er skikkelig feriemodus i dette huset. 

Igår sov for eksempel minstemann til halv ti. Det er jo helt utrolig! Idag sov hele gjengen til klokka åtte. Hva skjer liksom? Hos oss starter ikke dagen før klokka tolv på formiddagen, og da er halve dagen borte. Skremmende å tenke på, men så deilig med feriemodus-latedager. 

Siden jeg styrer dagene selv når det kommer til jobb, elsker jeg faktisk å jobbe på kveldene. Så sånn sett passer det perfekt med sene morgener om dagen. 

Mye tid går til ekstra kvalitetstid med familien om dagen, og det føles godt og helt rett. Barna er glade, de er fornøyde og det er det aller viktigste for meg. 


Idag reiste vi på impulsiv bowlingtur. Ja, jeg får plutselig innfall om å gjøre det eller det. Det er vel slik det er å være impulsiv og bli litt styrt av plutselige ytre impulser. That’s me in a nutshell. Det er gøy da, å finne på noe på en ellers «tom» dag. Barna var så giret, og minstemann var ekstra søt som prøvde å kaste en bowlingball nesten større enn han på banen. 

Jeg har dessverre litt problemer med å tape, så idag trådde konkurranseinstinktet frem (igjen). Jeg måtte bare vinne over mannen, og heldigvis gikk det. Dessverre måtte barna tape over moren sin, som er barnslig og halvgal. Men de tok det heldigvis pent. De får vinne neste gang. Hihi. De fikk likevel en premie hver, som var is. Så det var ikke kjipt å tape. 

Ellers er det mye som skjer bak kulissene om dagen. Jeg tar en dag av gangen. Bygger business og kombinerer det med familielivet. Det er så fint. 

Håper dere nyter dagene , sol og sommer. 

JEG ER DEN «GALE»

Hjelp! For noen fantastiske fine sommerdager vi har hatt. Med temperatur over 25 grader, kan jeg ikke være annet enn lykkelig. Så lenge jeg får mulighet til å avkjøle meg, vel og merke. Jeg elsker sol, og føler meg som et annet lettere menneske når den titter frem og varmer huden , og ikke minst omgivelsene. Dessuten trives ikke kroppen min med kulde. Jeg har en revmatisk sykdom som gjør at ting blir utfordrende med engang kulden setter inn. Så ja til sol, massevis av sol. 
Helgen har gått til kos, familietid, grilling, sosialt med vennepar og ikke minst alenetid med meg selv. Jeg eeeelsker alenetid også, for å kunne hente meg litt inn hvis jeg har vært mye sosial. 

Barna har virkelig kost seg, og tidligere i uken gikk jeg til innkjøp av et stort basseng, så de har nesten ikke gjort annet enn å bade. Store S på 7 år jublet og ropte: » ååååå, mamma! Tusen takk! Du er verdens beste» når hun fikk se bassenget. Da visste jeg at jeg hadde gjort et godt kjøp. 

Så jeg har vært litt i bassenget med barna, og vært litt barnslig med dem. Jeg er vel den litt gale av oss to foreldre. Mannen er litt mer rolig, trygg og god. Han ordner alt. Dessuten er han den praktiske, for jeg finnes ikke praktisk. Jeg er den gale, som setter på musikk på full guffe sånn helt plutselig, finner frem en spruteflaske med vann, danser med dem og lager vannkrig med barna. De ser like overrasket ut hver gang jeg får de morsomme innfallene mine, men fy søren så morsomt vi har det. Lillemann på 4 år var iallefall veldig klar for å sprute mamman sin ned, og siden jeg løper fortere enn han må jeg jo late som om jeg «taper» noen ganger, så han får sprutet meg ned. 


Jeg kan finne på å slenge meg på slenghusken vi har i hagen, skli litt inn i barneverden og ha det gøy. Og det jeg tenker med det er at det er så fint, at man kan utfylle hverandre som foreldre. At den ene har egenskaper den andre ikke har, og jeg mener at barna trenger like mye av begge deler. 

Har dere tenkt på det samme? Og har du tenkt på hvem du er når det kommer til å være en mamma eller pappa?