MENORCATIPS?

Hjemme igjen, etter en uke på Menorca. Alltid godt på ferie, men alltid godt å komme hjem igjen også. Ser mange har vært nysgjerrig på destinasjonen Menorca etter jeg har lagt ut bilder på Snapchat og Instagram.
Vil dere ha litt Menorcareisetips?

STORY OF MY LIFE 

Er du også en av de som blir oppgitt av deg selv?
Noen ganger får jeg lyst til å slå meg selv i hodet med en flaske. Jeg er en småvimsete jente. Spesielt hvis det er mye som skjer i livet, samt når jeg har ekstra mye tanker i hodet. Jeg har opplevd å legge bilnøklene mine igjen på disken, når jeg betaler. Så uten å oppdage at de er borte, kommer det noen løpende etter meg for å gi meg de. Jeg opplever å sitte på et foredrag, med mobilen liggende på bordet. Så når jeg er klar for å gå, går jeg UTEN mobilen. Jeg kan gå rundt i huset med et mål og en mening, og så ender jeg noen ganger med å vandre rundt og tenke: «hva i søren var det jeg skulle gjøre igjen?» Så vandrer jeg bare rundt forvirret. Og hvor mange ganger har jeg kjørt fra lommeboken min hjemme til en annen by? Jeg har ofte noen ærender, som innebærer penger, men uten lommebok kommer man ikke langt. Så da ender det med at jeg kjører hjem i sinne, eller i ren forbannelse på meg selv. Det aller mest irriterende jeg har vært borti til nå, er å glemme å sjekke passene. Og når man sjekker de dagen før man reiser, og finner ut at det ene ikke er gyldig, DA kjenner man igjen den følelsen av at man får lyst til å slå seg selv i hodet med en flaske igjen… 

Story of my life.

INGEN EKSTRAORDINÆR JENTE

Jeg tenker mange ganger på hvor jeg ville vært nå, hvis jeg ikke fant Forever. Jeg ble introdusert for Forever for over to år siden nå, og var ganske så skeptisk. Samtidig var jeg i et punkt i livet, hvor alt var mørkt – både psykisk og helsemessig. For meg var det ingenting som fikk meg til å se lyset, inntil jeg ble introdusert for dette. Det tok såklart litt tid før jeg så mulighetene med dette, og det er nesten irriterende at jeg ikke forstod det tidligere enn jeg gjorde. Jeg ler av hvor kritisk jeg var , den dag idag, samtidig så har jeg lært å være mer åpen for nye ting. Det finnes så mange der ute som har bestemt at verden er slik og slik, at slike mennesker er sånn og sånn , og at de som har tatoveringer er krimininelle, hvis du gjør dette er du rar og videre. Det er fryktelig mange kritiske sinn der ute, men hvis man tar et nytt blikk på de tingene man er kritisk til, med et litt mer åpent sinn, så blir man som regel positivt overrasket.

evaforedrag

Jeg tenker ikke at man skal gå igjennom livet som ukritisk. Jeg tror det at å være noe kritisk er sunt, fordi det også beskytter deg. Det er iallefall slik jeg føler det, at mitt kritiske blikk beskytter meg. Men alt med måte, for man må virkelig prøve å se ting fra et annet perspektiv noen ganger, fordi alt du tenker eller tror om noe er ikke nødvendigvis rett.

Jeg er like takknemlig og glad for at jeg tok muligheten med Forever. Det er så mye som har forandret seg hos meg, at jeg tror nesten det er umulig for andre å forstå. Det å si fra meg alt fra NAV, det å kunne klare å stå på egne ben, det å kunne mestre og håndtere noe, det å kunne hjelpe andre, det å kunne jobbe hjemmefra, det å kunne være min egen sjef, det å kunne ha en økonomisk frihet, og det å kunne få en bedre helse og selvtillit. Alle de tingene har spilt en stor rolle i livet mitt under disse to årene her. Så firmaet mitt og Forever er og forblir mitt tredje barn. Jeg har bilbonus, jeg har fått reist til Mexico, Singapore og Sør-afrika takket være dette selskapet. Neste er Hellas og Dubai. Barna har fått være med på noe, og dette er opplevelser de aldri kunne ha lest seg opp til på skolebenken. Det er helt , helt utrolig!

13600331_10157030209665580_709715430039598988_n

Jeg er ingen ekstraordinær jente, men for meg var dette noe jeg virkelig hadde lyst til , når jeg fikk se på muligheten. Dessuten husker jeg at det var noe som våknet inni meg når jeg så andre ordinære mennesker klare de tingene som å få en heltidsinntekt, bli en leder, få bilbonus og videre. Hvorfor skal de klare det og ikke jeg ?

Så dermed stiller jeg spørsmålet over til deg, hvorfor skal jeg klare det og ikke du ?

Imorgen klokka 21.00 skal jeg og Kine Odèn Myhr ha en livepresentasjon om vår business og selve muligheten. Kanskje du kunne tenke deg å vite mer og få en link til å se presentasjonen via din pc eller smartphone ?

Jeg sender den såklart over til deg hvis du sender meg en epost på eva@evatveito.no, med fullt navn.

Du har ingenting å tape på å ta en titt.

Ha en strålende dag dere!

ET GODE MED LIVET ER Å REISE – MENORCA

Om en liten stund er vi der. På vei hjem fra sør-Afrika kjente jeg stort på lengselen etter barna. En typisk mor har alltid dårlig samvittighet for alt, og denne gangen hadde jeg litt dårlig samvittighet for alt meg og mannen hadde opplevd uten dem. Derfor dristet jeg meg til å bestille tur, mens vi allerede var på vei hjem til barna. Så vi kunne overraske de med denne turen. 

Vi kom hjem, og jeg viste dem bilder. De ble nysgjerrige og glade. Spesielt for det spennende i barnebassenget. Blekksprut i basseng er alltid en slager for barna. Haha! Det blir en uke med all inclusive og sus og dus på Menorca. Jeg skal kombinere den tiden der nede med å leve i nuet, nyte familien til det fulle, slappe av, men samtidig jobbe litt mellom slagene. Jeg tar med meg MacBooken og sørger for å kunne jobbe fra den, selvom jeg er der. Det er virkelig godt, og jeg må være så ærlig å si at det er nettopp den friheten til å kunne jobbe hvor jeg vil, som får meg til å senke skuldrene. Jeg har alltid drømt om den friheten, og nå har jeg endelig fått den.

menorca

Å reise er et gode i livet. Dette året skal vi på mange, mange reiser rundt i verden. Nå har vi allerede startet året med en lang tur i sør-Afrika, så er det snart Menorca, så Hellas, så to andre destinasjoner jeg vil røpe senere. Jeg elsker å reise. Det har jeg alltid gjort. Og jeg kommer til å reise mye mer fremover, for å oppleve nye kulturer og andre destinasjoner. Norge er flott det også, men hallo, det finnes så mye annet ute i denne fantastiske verdenen også. Vi har hele verden foran våre føtter.

Har du også lyst til å reise mer kanskje? I vårt selskap får vi to reiser i året, som vi kvalifiserer oss til. I år er det Hellas og sør-Afrika. Neste år er det Dubai og cruise til Monte Carlo, Barcelona og Roma.

For en drøm!

Send meg e-post hvis du vil vite mer: eva@evatveito.no // nettside: www.evatveito.no

EN BABY TIL?

God kveld eller natt.

Hodet spinner i natten, som vanlig. Så idag eller i natt tok jeg frem bloggen for å tørke litt støv av den. Jeg føler jeg har et liv som går i rekordfart om dagen. Det føles ut som jeg sitter i en karusell, og den spinner rundt i stor stor fart. Karusellen spinner rundt i en altfor stor fart og det er umulig å komme seg av den. Noen ganger lurer jeg på om jeg skal hoppe av karusellen, for jeg blir litt svimmel. Men nei, det kan jeg da ikke, for da hopper jeg nemlig av livet. Det går jo ikke! 

Så hva gjør man? Man forblir på denne karusellen fordi det er gøy, men kanskje man kan senke farten og faktisk slippe å bli så svimmel? Da vil man jo også nyte karusellturen så mye, mye mer. 

Det som gjør meg mest svimmel er faktisk barna. Ikke fordi de krever sitt,at de kan krangle, kan mase, og kan ditten og datten. Men fordi de vokser så vanvittig fort. Jeg kjenner at jeg tviholder ekstremt hardt på minstemann om dagen. Han er fire år nå. Begynner å bli selvstendig, men er samtidig en sart liten kar som er ekstremt avhengig av mamman og pappan sin. Og det er nettopp den avhengigheten der som gjør meg litt sånn «nåååååh, lille venn. Jeg skal gi deg all den kjærligheten du trenger». For det å føle at noen trenger en, at noen viser at de MÅ ha deg tilstede, og den betingelsesløse kjærligheten som berører deg langt inn i sjelen , det føles så ekstremt godt. 

Jeg sier noen ganger til mannen at jeg bare MÅ kose ekstra mye med minstemann nå, mens han fortsatt vil. For snart er han like stor som storesøster på snart åtte år, og da er det ikke sikkert det blir like aktuelt lenger med nuss og kyss fra mamman sin. 

Storesøster på snart åtte liker kos hun også, men hun trenger oss mye mer tid til samtaler og kommunikasjon på et annet nivå nå. Her må vi være tilstede og gi mye mer kjærlighet i form av råd, veiledning fremfor den kosen. Hun skravler mye med venninnene sine, og vil helst tilbringe tid med dem nå. Hun er sosial, og en ekte gladjente som leker stort sett hele dagen. Den avhengigheten lille I på 4 år har, har hun ikke lenger på samme måte. Det kjennes veldig rart, og det er da jeg kjenner jeg blir litt svimmel fordi det føles ut som om karusellen spinner litt vel fort. Hva skjedde med hun som løp rundt med smokken sin? Nå er hun en mini-tenåring med et eget nettverk, en vilje av stål , og som er supersosial. Bittelille Vesla med smokken ble plutselig stor og selvstendig. 

Lille I på 4 år kommer nok dessverre alltid til å være babyen min. Stakkars gutt. Han blir så tviholdt i, som den siste krampetrekningen jeg har på lysten av en baby til. Noen ganger undrer jeg meg om jeg hadde orket et barn til. Om vi skulle hatt en baby til, for å mette det lille babybehovet som en ekstremt sjelden gang dukker opp. Samtidig vet jeg at jeg nå har mer enn nok å gi til de to vi allerede har, og da kan jeg roe meg med den tanken om at det kan forbli slik. Jeg vet nå hvordan jeg vil ha livet mitt, og da skal jeg også kunne tilby barna akkurat det de har behov for og trenger, i kombinasjon med det. Så en tredjemann på oss? Nei, dessverre.. 


Ihvertfall ikke nå, men hvem vet hva fremtiden bringer dere. Haha!

God natt.

MUSIKKLISTE 

Hei! Det er mulig jeg er kjip i musikkverden, men jeg elsker alt som berører hjertet mitt, tristheten i meg, gleden i meg, latteren i meg, energien i meg eller sløvheten i meg. Det er et følelsesspekter på en skala fra 1 – 1000 i meg, og jeg tror og mener at det er det i de fleste mennesker. Men for meg er det musikken, i alle fasonger. Fra klassisk til rap, fra gammel til ny, fra sukkersøtt til sint, alt ettersom hva som berører meg. 
Jeg har en liste jeg lytter etter, som får meg i en spesiell mood eller gir meg minner. En liste jeg har laget selv på Spotify med inspo fra andre lister. Den berører hjertet mitt og mine indre tanker og følelser. Ihvertfall noen av sangene. For jeg hører som regel på to sanger hele tiden. Haha. Altså to sanger jeg liker der og da, eventuelt en sang. Jeg er litt kjedelig der, akkurat som med pålegg. Får jeg oppheng i et pålegg, og da er det bare det pålegget det går i, og ingenting annet. 
Jeg elsker musikk, og jeg kunne aldri levd uten. Går det perioder jeg ikke hører på musikk, betyr det at jeg ikke er meg selv. Musikk er stor del av meg.

Akkurat nå hører jeg mye på den spillelisten her. Ta gjerne å følg meg på Spotify på denne listen: https://open.spotify.com/user/mrseva/playlist/2dQkea0NiUMEDTTawvTQuj


Ha en strålende lørdag dere, med musikk ! 

LA FAMILIA

Hei !

Det er sommerferie her i huset, og begge barna er hjemme fra både skole og barnehage. Jeg er veldig glad vi slipper å jobbe for å få kabalen til å gå opp, når både barnehage og skolen er stengt. Jeg styrer jo arbeidsdagene selv, og om jeg skal i et møte har jeg rett og slett barna med. Nå er vi så heldige da, siden mannen ikke er på jobb om dagen. Så det er skikkelig feriemodus i dette huset. 

Igår sov for eksempel minstemann til halv ti. Det er jo helt utrolig! Idag sov hele gjengen til klokka åtte. Hva skjer liksom? Hos oss starter ikke dagen før klokka tolv på formiddagen, og da er halve dagen borte. Skremmende å tenke på, men så deilig med feriemodus-latedager. 

Siden jeg styrer dagene selv når det kommer til jobb, elsker jeg faktisk å jobbe på kveldene. Så sånn sett passer det perfekt med sene morgener om dagen. 

Mye tid går til ekstra kvalitetstid med familien om dagen, og det føles godt og helt rett. Barna er glade, de er fornøyde og det er det aller viktigste for meg. 


Idag reiste vi på impulsiv bowlingtur. Ja, jeg får plutselig innfall om å gjøre det eller det. Det er vel slik det er å være impulsiv og bli litt styrt av plutselige ytre impulser. That’s me in a nutshell. Det er gøy da, å finne på noe på en ellers «tom» dag. Barna var så giret, og minstemann var ekstra søt som prøvde å kaste en bowlingball nesten større enn han på banen. 

Jeg har dessverre litt problemer med å tape, så idag trådde konkurranseinstinktet frem (igjen). Jeg måtte bare vinne over mannen, og heldigvis gikk det. Dessverre måtte barna tape over moren sin, som er barnslig og halvgal. Men de tok det heldigvis pent. De får vinne neste gang. Hihi. De fikk likevel en premie hver, som var is. Så det var ikke kjipt å tape. 

Ellers er det mye som skjer bak kulissene om dagen. Jeg tar en dag av gangen. Bygger business og kombinerer det med familielivet. Det er så fint. 

Håper dere nyter dagene , sol og sommer. 

JEG ER DEN «GALE»

Hjelp! For noen fantastiske fine sommerdager vi har hatt. Med temperatur over 25 grader, kan jeg ikke være annet enn lykkelig. Så lenge jeg får mulighet til å avkjøle meg, vel og merke. Jeg elsker sol, og føler meg som et annet lettere menneske når den titter frem og varmer huden , og ikke minst omgivelsene. Dessuten trives ikke kroppen min med kulde. Jeg har en revmatisk sykdom som gjør at ting blir utfordrende med engang kulden setter inn. Så ja til sol, massevis av sol. 
Helgen har gått til kos, familietid, grilling, sosialt med vennepar og ikke minst alenetid med meg selv. Jeg eeeelsker alenetid også, for å kunne hente meg litt inn hvis jeg har vært mye sosial. 

Barna har virkelig kost seg, og tidligere i uken gikk jeg til innkjøp av et stort basseng, så de har nesten ikke gjort annet enn å bade. Store S på 7 år jublet og ropte: » ååååå, mamma! Tusen takk! Du er verdens beste» når hun fikk se bassenget. Da visste jeg at jeg hadde gjort et godt kjøp. 

Så jeg har vært litt i bassenget med barna, og vært litt barnslig med dem. Jeg er vel den litt gale av oss to foreldre. Mannen er litt mer rolig, trygg og god. Han ordner alt. Dessuten er han den praktiske, for jeg finnes ikke praktisk. Jeg er den gale, som setter på musikk på full guffe sånn helt plutselig, finner frem en spruteflaske med vann, danser med dem og lager vannkrig med barna. De ser like overrasket ut hver gang jeg får de morsomme innfallene mine, men fy søren så morsomt vi har det. Lillemann på 4 år var iallefall veldig klar for å sprute mamman sin ned, og siden jeg løper fortere enn han må jeg jo late som om jeg «taper» noen ganger, så han får sprutet meg ned. 


Jeg kan finne på å slenge meg på slenghusken vi har i hagen, skli litt inn i barneverden og ha det gøy. Og det jeg tenker med det er at det er så fint, at man kan utfylle hverandre som foreldre. At den ene har egenskaper den andre ikke har, og jeg mener at barna trenger like mye av begge deler. 

Har dere tenkt på det samme? Og har du tenkt på hvem du er når det kommer til å være en mamma eller pappa? 

Å TA LIVET SITT TILBAKE 

Idag tok jeg kontrollen tilbake i livet mitt igjen. Jeg tok styringa, jeg valgte å ta det tilbake. Jeg bestemmer, og jeg velger selv hvordan ting skal være. Det er mitt valg, og ingen andres. Eva styrer skuta, og hun vet hva som skal til for å seile igjennom havets store bølger, og for å overleve.Jeg elsker å være alene, og det kanskje litt for mye. Jeg er veldig rar der. Jeg har mange fine mennesker og venner rundt meg , men noen ganger har jeg lengre perioder hvor jeg trekker meg tilbake. Noen som har det på samme måte? Så idag har jeg en date med jobb-Eva , og glade Eva og Eva som nyter livet. Det gir meg en god følelse og det gjør meg litt ekstra glad.

Idag våknet jeg som en ny person. Jeg føler meg gladere, friskere og mer Eva. Jeg har vært igjennom mye den siste tiden, og det har ført til mange tanker. Heldigvis har jeg hatt Forever å trøste meg med. Hva skulle jeg gjort uten? Likevel har jeg strevd endel , men nå føler jeg at jeg er et godt stykke på vei igjen. 


Idag har jeg tatt på meg bikinien, lagd meg et kontor ute i solen, MacBooken ligger der, kaffekoppen står ved siden av meg, og solkremen er på plass. Jeg nyter de små gleder, som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Og er det noe som er 100% sikkert, så gjør solen meg glad. Idag har jeg fin arbeidsdag, og jeg nyter hvert sekund. Jobben gir meg sommerfugler i magen, og det at jeg kan jobbe fra verandaen i solen er virkelig et privilegium. Jeg digger det! 

OVERAKTIV HJERNEVIRKSOMHET 

Hallo bloggen. Neida. Joda.

For en lang natt det har vært. Hvorfor i alle dager må hjernen overarbeide på nettene ? Det er da jeg får alle mine ideer, alle mine kreative tanker, alle mine analyser av mennesker og hendelser og igrunn alt som handler om overaktiv hjernevirksomhet. Det er utrolig deilig, slitsomt, trist, vondt, bra og herlig, alt på en gang ganske ofte, men det kommer jo an på hva som tar mest plass i toppen. Etter en god stund med overaktiv hjernevirksomhet blir jeg veldig oppgitt over meg selv, og forsøker å tvinge meg til å sove. Det ender som oftest med at jeg ikke får sove, og heller ligger å vrir meg i endeløse timer. Det er så teit! Men sånn er det nå, og jeg prøver å finne en balanse for hvordan jeg kan begrense tankene mine på nettene, slik at det ikke går så hardt utover søvnmengde. 

Heldigvis blir jeg jo stort sett reddet. For hadde det vært slik at jeg måtte ha vært på jobb 08.00 et eller annet sted, hadde jeg vært totalt ødelagt. Så på en måte er det greit å «reise» litt på nettene, så lenge jeg får hentet meg inn igjen senere. Slik som idag tok mannen å leverte barna (heldigvis), så jeg kunne ligge å dra meg. Bare synd jeg våknet så tidlig. For jeg kjenner det er et stort behov for å ta igjen litt søvn nå. 


Heldigvis har jeg min bestevenn kaffe og argi+ kosttilskuddet som gir meg endel mer fart i stumpen de dagene jeg føler meg så trøtt som idag. 

Nå skal jeg sette meg ned på kontoret mitt, ta med meg nok en kaffekopp, og få en oversikt over ganske mye. Siste dag av måneden idag, som betyr at mange i teamet jobber hardt for å oppnå sine mål. Gleder meg til å sette meg ned, og få en ordentlig oppdatering på det. 

Ha en strålende dag!