Stuen vår

Velkommen til et lite hjørne av stuen vår.
 Jeg kan kalle den det mest ryddige stedet i huset vårt akkurat for øyeblikket. Med en propell som går 200 kilometer i timen (Vesla), så er det veldig vanskelig å holde orden i huset. Akkurat nå, så føler jeg at dette huset her bare er en provisorisk løsning, til vi får vårt ordentlige hjem. Det er litt kjedelig å sitte å vente på drømmehuset sitt, som på en måte er rett rundt hjørnet. Da mister man rett og slett litt lysten på å ordne i det nåværende, provisoriske hjemmet.
Maleriet skal visst være av meg, som liten. Selvom det ikke ligner. Jeg tror nok ikke jeg hadde giddet å gitt han maleren der noe tips altså, hvis det var jeg som skulle betalt for det.
 
Et av mine neste prosjekt er å male dette spisebordet hvitt, samt stoler. Det får vi nesten ta en annen gang, når det blir tid. 

Velkommen til stuen vår

Eller, velkommen til en liten del av stuen vår. Det er egentlig et lite hjørne, dessuten vil jeg heller kalle det vårt lille ryddige hjørne. For resten av stuen ser ut som en svinesti akkurat nå. Med et barn som er høyt og lavt på noen få kvadratmeter, da er det rett og slett ikke lett å holde det ryddig. Jeg innbiller meg at det automatisk vil se ryddigere ut når vi får vårt nye hus, med den store deilige stuen. Jo større areal, jo vanskeligere å rote det til.

Med en mini-kunstner i hus, kan ting fort gå galt

Vesla har blitt en tegneguri. Jeg skrev jo et tidligere innlegg hvor jeg prøvde å utgreie hennes besettelse. Nå har det utviklet seg i så stor grad, at hun nå tegner med ting hun ikke kan tegne med. Altså, penner som ikke fungerer, og alt som ligner en penn eller tegnestift. Igår klarte hun å åle seg opp i vesken min, og ned i sminkepungen, for så å finne noe som lignet en tegnestift. Det var altså en eyeliner. Denne eyelineren klarte hun å lure med seg ut i stuen, for så å få tak i hennes babyalbum. Dette babyalbumet ble nedtegnet av denne eyelineren, som er mye vanskeligere å få bort i forhold til vanlig tegnestift. 
 Som dere ser, så var det heller ikke lite hun fikk rablet ned på albumet. Nå får jeg den fine jobben med å prøve å få det bort. Sukk.. 

Økologiske duftlys

Hvorfor ikke gå til anskaffelse av noen økologiske duftlys å ha i hjemme ? Ofte kan duftlys frembringe hodepine eller astamtiske reaksjoner. Jeg vil derfor tro at økologiske duftlys vil være mye bedre, siden det da bare blir brukt rene eteriske oljer.

Søyler til hus

Vi skal ha søyler på huset vårt. Vi har enda ikke bestemt oss for om vi skal ha helt glatte eller om vi ska ha med riller på. På www.kloppen.com kan man bestille søyler i ulik tykkelse, og med riller elller uten. Den siden er også veldig fin, siden de har lagt ut bilder av hus med forskjellige søyler. Det er mye bedre å se søylene på huset, enn å se søylene for seg selv. Da får man et godt helhetsinntrykk. Akkurat for øyeblikket så helller vi 70% mot søyler med riller. Det er heldigvis ikke noe vi trenger å bestemme oss for enda. Vi har jo trossalt ikke begynt på huset enda. Samtidig så er det greit å vite hva en skal ha, slik at vi får satt opp et ordentlig budsjett. 

Her har jeg lånt et bilde fra www.kloppen.com . Dette huset er utrolig likt det huset vi skal bygge. Mangler bare karnapper på hver side, og en kjeller på huset.  

En mini-kunstner i hus

Vesla har sine perioder med ulike besettelser. Hun er fortsatt besatt av alle runde ting, som ligner en ball, alle ballonger (bong kalles de), Ole Brumm og Mikke Mus. Nå har hun i tillegg til de andre besettelsene, fått en ny. Hun skal tegne, tegne, tegne. Om vi er i butikken, og hun ser en penn liggende et eller annet sted, da begynner hun å rope «tegne, tegne, tegne». Det verste av alt er at hun ikke gir seg med det første, det gjør hun ikke med noenting lenger. Vesla tegner fra hun står opp til hun legger seg. Hun tegner inne med tegnestifter, på alt av papir som hun finner. Ute, så tegner hun med kritt på asfalten. Det er veldig morsomt å se på. Hun tegner generelt en spesiell ting, og det er en av de andre besettelsene hennes (selvfølgelig) , ball. Hun pleier å gå amokk med tegnestiften, og lage en krusedull. Den krusedullen kaller hun ball. Morsomt! Jeg har en sterk skremmende følelse av at når hun blir eldre, og forstår at tegnestiften kan tegnes med overalt, at hun da vil gå amokk på vegger og det som er. Det kan bli veeeldig morsomt, kjenner jeg. 
 
På bildet ser du x antall baller på arket. 
Er barnet/barna dine glad i å tegne?