Når bør man stoppe (vektnedgang) ?

God kveld dere ! 

Som dere sikkert har fått med dere, så har jeg lagt om livstilen stort. Jeg holder på med «prosjekt ny mamma», og jeg er absolutt godt i gang. Jeg trener flere ganger i uken, og jeg teller kalorier hver eneste dag ( forutenom de dagene jeg unner meg selv, hvor jeg har totalt pause fra det). Nå er antall kilo jeg har gått ned på 14,5 , og det er egentlig ganske bra. Det er mange bukser jeg rett og slett har måtte gi bort eller kaste. De har blitt altfor store. Og det er mange bukser jeg har funnet frem igjen, som ikke har passet på noen år, men som passer perfekt nå. Det er igrunn en deilig følelse. Men så er det noen tanker som har slått meg mens jeg holder på med å gå ned i vekt, nemlig når bør jeg stoppe ? Når skal jeg stoppe ? Når føler jeg at nok er nok ? Og når vil jeg føle at jeg gjør en god jobb ?

Jeg synes absolutt jeg bør gå ned flere kilo, og jeg tenker kanskje 10 kilo til. Jeg har hele veien tenkt 15 kilo til minst, men nå prøver jeg å ikke være så hard med meg selv, og å være litt realistisk. Så jeg ser for meg at jeg skal bli fornøyd når jeg har gått ned 10 kilo til. Men så kjenner jeg et lite men. Tenk hvis jeg kanskje ikke er fornøyd med hva jeg ser i speilet. Kanskje jeg må gå ned 5 til eller 10 til ? Og det er da jeg tenker, at ting kan begynne å bli farlig.

Det er MANGE som har kommet bort til meg, og fått sjokk over hvor stor forskjell det er etter jeg har gått ned. De gir komplimenter og forteller hvor flink jeg har vært. Ja, jeg føler meg flink. MEN det som har skremt meg noen ganger er at hver gang noen kommer med et kompliment om hvor mye jeg har gått ned, så har jeg alltid en unnskyldning på lur om hvorfor jeg kanskje ser slankere ut. Hvis en person sier; «herlighet, så fin du har blitt. Du har jo blitt så mye slankere». Så tenker jeg; » det er helt sikkert bare klærne som gjør at jeg ser slankere ut». På Instagram her om dagen, så la jeg ut et bilde av meg selv hvor jeg stod i treningstøy, og jeg fikk MANGE fine, rosende og koselige kommentarer og komplimenter om vektnedgangen og hvordan jeg ser ut nå. Da tenkte jeg med en gang; » det er nok bare ståmåten min som gjør at jeg ser slankere ut, eller at jeg var heldig med bildet».

Det er da man må ta seg rimelig hardt i nakkeskinnet, riste litt, og si til seg selv : » ..men hallo, Eva. Du har jo vært kjempe flink. 14,5 kilo er mye, kjempe mye». Som en venninne av meg sier; se for deg alle de pakkene med smør da. 14,5 kilo med smør er jo kjempe mye! Ja, det er det. Og jeg må ta det til meg. Jeg har jobbet hardt, stått på, hatt lyst til å bare grave meg ned noen ganger fordi det har vært tøft, men likevel ikke gitt meg. Det er faktisk ikke bare, bare å legge om livsstilen og kostholdet, og det krever mye av en psykisk. For det er nemlig der alt ligger, nemlig i psyken.

Så jeg tenker at vektnedgang kan for noen være farlig. For jeg ser hvor lett det er å havne i en «felle» hvor du ikke klarer å forstå at du har gått ned i vekt, og hvor du bare ønsker å fortsette og fortsette. Det er farlig, og det er feil. Èn gang må man si stopp, og man må sette seg et realistisk mål for sin egen kropp. Man må være flink til å gi seg selv en klapp på skuldra og ikke minst en applaus. Igår skrev jeg en skrytestatus på min private Facebookprofil. Jeg forstod at jeg bare måtte våkne opp, skryte av meg selv og bare innse det, at jeg har vært / er flink, og at det er en stor forskjell på kroppen min fra før og til nå. Jeg fikk så utrolig mange «likes» og jeg fikk så utrolig mange skrytekommentarer, og idag svever jeg enda høyt på det. Det var så D E I L I G! Det betyr mye.

Vi må helt seriøst ikke sette så høye krav til oss selv, og vi må være så mye flinkere til å tenke at; «jo, jeg er faktisk flink og bra nok». Vi kvinner er så flinke til å tenke dårlige ting om oss selv. Slik som den stemmen jeg har i hodet, hver gang noen sier noe fint til meg, så sier den stemmen heller noe stygt om meg. Det er det som kalles et selvbilde som må jobbes med, og jeg tror jeg ikke er alene om det.

IMG_2543

Det som er lurt før man skal starte på livstilsendringen er å skrive ned et realistisk, oppnåelig og fornuftig mål. Ikke endre på det mens man holder på. Det er også lurt å ta et bilde av seg selv før man begynner. Så kan man faktisk sammenligne forskjellen enkelt, og det er ofte da man får et stort sjokk og tenker; «var jeg virkelig så stor?» Da kan man klare å forstå at man faktisk har vært veldig flink. Og at man virkelig har gått ned i vekt. At man kan gi seg selv skryt, ros og en klapp på skuldra, og kanskje en belønning i form av noe man virkelig ønsker seg. Ta til deg alle komplimentene du får. De sies ikke for morroskyld. Folk mener det, når de først tar seg tiden til å komme med et.

Det er viktig å føle seg komfortabel i egen kropp, og det er ikke bare vi med noen kilo for mye som må jobbe med den biten. Nesten alle jeg kjenner har et eller annet de ønsker å forandre på, og noen ganger tror jeg kvinner bare må være flinkere til å føle seg fine som de er, flinkere til å føle seg bra nok som de er.

For det er en viktig ting å huske på; vi er faktisk bra nok som vi er også ! 

19 Comments:

  1. Du er utrolig flink og ser, og har alltid sett bra ut! Gikk selv mye ned i vekt da jeg begynte kostholdsendringer etter Milio Andreas rundet året. Nå gleder jeg meg til å begynne igjen etter dette svangerskapet 🙂

    • TUSEN TAKK , søte deg 🙂 Ikke tenk på kostholdsendringer enda. Du må først kose, kose , kose deg med baby nummer 2 🙂

  2. Du har så rett i det du skriver. Man må lære seg å like seg selv litt mer. Du ser jo fantastisk ut:) Du er en stor motivasjon:)

    • Tusen takk for så fine ord. Det er så utrolig godt å høre!! Ja, vi er så dårlige på å like oss selv. Der må vi kvinner skjerpe oss.

  3. Du er fantastisk Eva. Jeg er så enig med deg. Flott innlegg som jeg lagrer bak øret og husker på mens jeg selv jobber hardt med kiloene : )

    • Du er ikke så verst selv, fru Jacobsen 😉 Hihi! Tusen takk for fine ord. Du er fantastisk selv. Ja!!! Viktig, viktig å lagre dette i hodet. Det er veldig enkelt å bli revet med, og bare få lyst til å gå ned, gå ned , gå ned. Men nei, det er ikke fornuftig! Man må stoppe opp og heller lære å bli fornøyd med seg selv. Det er vanskelig, men hvis man er bevisst det, og jobber med det, så går det. Alt går 🙂

  4. Wow! Jeg er ikke i tvil. Sååååå heldig kan du ikke være med bildene dine, Hehe. Du ser dødsbra ut! Og du har vært og er KJEMPEFLINK!! Stå på, men stopp i tide 🙂

  5. Du er kjempeflink,,,virkelig,og ett klapp på skulderen ,eller tre 🙂 🙂
    Komlimenter er som du skriver vanskelig å ta i mot…,Jeg får og høre hver dag hvor godt jeg ser ut og fin jeg er blitt 😉
    Kjempegøy det,og nå sier jeg bare TUSEN TAKK hehe ,men av og til er det litt flaut da.Det innrømmer jeg glatt.
    Prøv og lær deg det,og TRO på det 🙂
    Nå er min utfordring å holde vekta.Håper og tror jeg skal greie det.Satser på det…Vil ikke opp 25 kg igjen.
    Jeg spiser, det jeg vil i helgene , koser meg da,men er mer forsiktig i hverdagen.Er enda forsiktig med sukker,men det er pga at jeg IKKE vil utvikle diabetes.Var på grensen der pga fedme,men som sagt unner meg kake i helgene eller i selskap 🙂 🙂 En må unne seg noe ellers sprekker man toltalt.
    Synes det er synd at det skal være så mye fokus på kropp.Former er flott,men med måte 🙂 🙂
    Jeg tror og håper du har funnet DIN TRIVSELVEKT.Du ser ihvertfall flott ut,men det var du før og 🙂
    Lykke til videre,og jeg tror du har gått ned det du vil.Så jeg sier bare stopp mens leken er god 🙂
    Vi får bare oppmuntre hverandre så best vi kan .Især hvis man føler det går «trått»..(vanskelig )
    Klem..Bjørg.

  6. Du er utrolig flink !! 🙂

  7. Du har vert så utrolig flink 🙂 Kjenner jeg er en smule misunnlig.. jeg jobber nemilg mot kiloen jeg og. Og du er virkelg min store inspirasjon!
    Kunne ikke du laget et innlegg om hvordan du har gått ned i vekt, hvilken mat du har spist og hva du har trent?
    Jeg trenger litt hjelp, og tips 🙂
    Klem til deg!

  8. Hurra og amen! Eva du er helt rå!

  9. Du har gjort en fantastisk jobb og virkelig stått på! Og det vises 🙂 Du skal være stolt over deg selv og det du har oppnådd! Ta til deg all rosen du får, for folk sier det ikke om de ikke mener det 😉 Stopp når du føler at formen er bra, og at du har nådd en «kroppsstørrelse» du trives med! Ikke tenk så mye på vekta di 🙂 Det er hva vekta di Består av som faktisk betyr noe, ikke vekta i seg selv:)

    Du har helt klart rett i at vektnedgang eller slanking om du vil, kan være farlig! Tenk på hvordan dagens unge blir påvirket av media, og av hva som liksom er den perfekte kroppen nå til dags. Det er skremmende å tenke på, men det er en realitet. Mange slanker seg uvettig, uten å tenke på konsekvensene av det. Det beste er så klart å spise seg til en sunn vekt. Spiser man balansert så vil kroppen automatisk kvitte seg med den overflødige fettprosenten og bukfettet 🙂 Hvis man mosjonerer i tillegg da, så er det utrolig hva man kan oppnå 🙂

    Ønsker deg lykke til videre!! Og ha en god natt 🙂

  10. Så flink du har vært. 14,5 kg er jo kjempe bra 🙂

  11. Så utrolig flink du er!! Det synes så godt på bildene dine, til og med bilder av bare ansiktet ditt kan man se at du har blitt mye smalere og ikke har like gode «bollekinn» som tidligere hehe 🙂 Kan jeg spørre hvor mange kcal du holder deg til daglig, og hvor ofte du trener?

    • Hehe, ja! Har begynt å legge merke til det selv. Det typiske bolleansiktet er mye fra medisinene jeg dessverre bruker. Det er vel i de som i stor grad har gjort at jeg har gått opp i vekt så mye :-/ men, nå går jeg heldigvis på lav dose, også jobber jeg hardt imot dem via treningen og det strenge kostholdet 🙂 jeg skal skrive et eget innlegg om hva jeg gjør. Takk for fine ord, Unni 🙂

  12. Hvor lang tid har du brukt på å komme dit du er nå? Hva spiser du*/ spiser du ikke? Du har ihvertfall hvert råflink’!!! Jeg vil også! Skulle gjerne gått ned 20kg++

  13. Du har vært utrolig flink,og ser så smashing ut:)Ta det til deg,og tenk at det fortjener du:)

    Nyt helgen!!

    Klem naboen:)

  14. Så bra! Deilig og klare det man bestemmer seg for.

    Det at hodet skal følge med nedover har jeg skjønt ikke er så lett. Hun jeg lever med har gått ned ganske mye, først over 1 år etter er hodet på samme sted.

    Kunststykke og si takk, dette har jeg jobbet for krever øvelse, noe vi alle burde øve på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge