Mamma, hvorfor ?

Hei dere ! 

Den siste korte tiden har Vesla utviklet seg fra å være et nysgjerrig barn til et ekstremt nysgjerrig-vil-vite-absolutt-alt barn. Det hører helt klart med til alderen, og det merkes veldig godt at hun er inne i den vil-vite-alt fasen. 
Med min ammetåke, og til tider sterk trøtthet så har jeg syntes det har vært veldig vanskelig å svare på alt hun spør om. Det er jo så ufattelig mange rare spørsmål, og å bli stilt så mange rare spørsmål når man nesten ikke klarer å se ut av hodet sitt en gang er jammen meg utfordrende. Spesielt også når hun stiller spørsmål jeg faktisk vet at hun vet svaret på fra før av. Det virker som om hun også spør fordi hun synes det er morsomt eller fordi hun vil ha en bekreftelse på at hun vet at hun har det rette svaret. 
Prinsesse vil-vite-svaret-på-alt-og-ingenting
Hun elsker forresten å putte klistremerker på pannen. 
Det aller vanskeligste er at de fleste spørsmål er rettet til meg. Det er meg hun ønsker å få alle svar fra, og av og til når hun får svar fra Gubben så stiller hun det samme til meg for å sjekke om det er samme svar. Hehe, artige lille luring! 
Det er ikke alltid slike store spørsmål som dukker opp, for det kan like gjerne være mange, mange, mange av enkle hverdagslige ting som for eksempel igår når jeg stod å skulle steke noe mat. 
Jeg gjorde noen armbevegelser foran stekepannen, slik at det kom olje i den. 
Vesla: Hvorfor gjør du sånn ? 
Jeg: Fordi jeg må ha olje i stekepannen når jeg skal steke. 
Vesla: Hvorfor må du ha olje ? 
Jeg: Fordi det ikke skal sette seg fast i pannen.
Vesla: Hvorfor heter det olje ? 
Jeg: Det vet jeg ikke. Ehm, det er bare olje. 
Vesla : MEN hvorfor heter det olje ? 
Jeg: Det svarte jeg på akkurat. Det vet jeg ikke. Jeg har ikke svar på alt , lille venn.
og slik fortsetter det.. ut i det uendelige. 
Kjenner noen seg igjen her ? 

4 Comments:

  1. Haha,ja fryktelig kjent :p Husker den perioden godt! Hvorfor er skyene hvite,hvorfor har vi gress,har de tlf i Afrika,hvorfor vokser håret osv osv 😉

  2. Hehe.. Ingrid er også sånn. Også hvis jeg ikke svarer med en gang, og Øyvind averer isteden, så ser hun på han og sier (ganske strengt) DU heter ikke mamma….

  3. Jaaaaaa! Jeg kjenner meg veldig godt igjen! Å jeg som er sååååå tolmodig.. Det er jo til å bli gal av!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge