JEG ER UTSLITT..

.. er ord jeg hører titt og ofte.

Mange forteller meg at de er utslitt, mange sier de føler seg utbrente, og et flertall av folk jeg er i prat med eller har vært i prat med føler de har gått på en smell. Ofte føler de at de ikke strekker til, fordi de har små barn, en jobb som de ønsker å prestere 100% i og en hverdag som de føler er altfor hektisk. Det kan være mange grunner til hvorfor man føler seg utslitt eller utbrent, og ofte handler det om kravene man har til seg selv, skjulte sykdommer, for lite søvn, psykiske vansker , dårlig kosthold og videre.

NHI definèrer utbrenthet slik; utbrenthet defineres ofte som en langvarig arbeidsrelatert stressreaksjon, som vanligvis gir både psykiske og fysiske plager. I mange tilfeller er dette resultatet av en prosess som har pågått i flere år, og som vanligvis begynner med tretthet, spenningstilstander og muskelsmerter. Utbrenthet er en normal reaksjon på stress, og ikke en egen diagnose. Det finnes ingen klar definisjon på hva utbrenthet er. Derfor er det heller ikke mulig å si noe om hvor vanlig det er.

Utrolig mange småbarnsmødre føler det på denne måten, og jeg vet at vi som mødre gjerne vil prestere perfekt på alle områder. Ja,  jeg kjenner meg igjen, og ja jeg skal si det så tydelig som at jeg også har blitt dratt med i dragesuget. Jeg har alltid hatt høye krav til meg selv, og jeg har alltid ønsket å presetere på alle områder, noe som kanskje ikke alltid har passet inn med en kronisk sykdom. Dessverre. Jeg husker hvordan jeg skulle lage all mat fra bunnen av med de beste råvarene, hvordan jeg passet på å ha det perfekt her hjemme, samtidig som jeg skulle gjøre mitt aller beste på jobb og som meg selv, Eva. Jeg har fortsatt høye krav til meg selv, og ofte tror jeg at det er ganske vanlig å ha, spesielt som kvinne. Jeg vil fortsatt yte og prestere, men er det noe jeg har lært meg, jobbet med og begynt å akseptere så er det det å akseptere at jeg må senke kravene noen plasser. Det hele handler også om prioriteringer, så man må noen ganger stoppe seg selv og stille seg dette spørsmålet; «hva er det som egentlig er viktig for meg her og nå»? Jeg har måtte ta meg i nakkeskinnet flere ganger, latt rotet flyte, akseptert en halvfabrikert middag , at det ubrettede tøyet overtar vaskerommet noen ganger og at barna ikke trenger barnebursdagskaker jeg har brukt tre døgn på å lage. Selvsagt er det bra hvis du får til alt dette, men jeg har måtte akseptere at jeg ikke klarer ALT. Jeg er ingen supermamma, jeg er ingen superkvinne, og jeg er et menneske som de fleste andre er. All min respekt til de av disse supermødrene som får til alt dette, men jeg har måtte la noe av dette gå. Mange kommer til meg og tror at jeg har det perfekt her hjemme hele tiden, og undrer seg over hvordan jeg får det til. Da skal jeg gi dere en oppfordring, og det er å besøke meg uanmeldt på en onsdag ettermiddag, så skal dere få en stor overraskelse.

Jeg har det ikke perfekt, men jeg setter pris på at det er fint rundt meg. Noe det absolutt ikke er til enhver tid. Noen ganger velger vi raske middagsløsninger, fordi jeg må spre energien for å få til de tingene jeg vil. Barn og familie kommer aller først, så min tid med dem er satt på førsteplass i aller høyeste grad. Så har jeg en helse jeg må ta vare på, så for å få kabalen til å gå opp må også den prioriteres. Mens jeg sjonglerer mellom familielivet, ha en balanse når det kommer til helsen, bygger jeg også en stor business oppi det hele. Sistnevnte er en stor og viktig del av meg den dag idag, og det er fordi jeg faktisk får ta valgene selv hver eneste dag, slik at jeg kan klare å sjonglere mellom dette, bruke tiden min akkurat slik jeg har lyst, og tillate å si til meg selv; » Stopp Eva, nå må du faktisk legge deg en time for å ta vare på helsen». Så rotet og alt det andre får nedprioriteres, for det forsvinner ikke. Jeg har rett og slett bare begynt å akseptere og prioritere det som er det aller viktigste for meg her og nå.

Så det jeg ønsker å si med dette innlegget er at jeg håper du gjør det samme. Senk kravene litt, aksepter at det flyter litt rundt og spør deg selv hva som er viktig for deg her og nå. At du dropper å bruke tre døgn på en barbiekake når datteren din har bursdag, men heller velger å kjøpe en er helt greit. At tøyet flyter litt rundt er helt greit. At hybelkaninene svever litt rundt er helt greit. Det viktigste er at du prioriterer det som er viktig for deg her og nå.

14572079_10157481502020394_37237094_o

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge