INN I MITT 30 ÅR

Ja, da har jeg gått inn i mitt 30 år, som Eva. Jeg vet ikke hva jeg skal si ? Det er ganske så vilt at jeg etter 18 august 2015, ikke er en tjueåring lenger, men en trettiåring. Jeg gruer meg ikke til å bli tretti år, men jeg gruer meg til å bli gammel. Men jeg har bestemt meg for å eldes med stil, og jobbe for å få et godt liv jeg kan se tilbake på med et smil. Det jeg lenge har lurt på var om jeg kom til å havne i den velkjente 30 årskrisen. Begynne å tatovere meg, ta masse piercinger, kjøpe motorsykkel, reise ut på byen hver helg og ta helt av. Men ikke noe å bekymre seg for, det tviler jeg sterkt på kommer til å skje. Likevel, så lurer jeg på om jeg er i en slags 30 årskrise likevel. Ikke den a’la tatoveringer og piercinger, men heller det at jeg har en tankegang som jeg føler er fornuftig akkurat nå. Nemlig å leve i nuet, leve et bra som mulig liv som vi bare kan, ikke angre på noe jeg ikke har gjort, og ikke minst omringe meg med positive mennesker som drar meg opp. Jeg kan være enda litt «galere» nå enn før. For jeg er så utrolig bevisst det at jeg lever i denne kroppen kun denne ene gangen. Så hvorfor skal jeg leve et liv bygd på blodalvor og kjedsomhet ? Når jeg vil ha det gøy, nyte det og være litt gal i ny og ne. Å ta noen avgjørelser der og da, være litt impulsiv gjør jo bare livet så mye mer innholdsrikt. Så lenge det ikke går utover noen på en negativ måte, ser jeg heller ikke problemet. IMG_6708Som 29åring føler jeg meg mer sikker på meg selv, og sikker på hva slags liv jeg ønsker å leve. Jeg liker å kjenne at jeg lever, og jeg liker å ha litt luft under vingene mine. Det handler om å være lykkelig, og det handler om å kjenne på det livet du er gitt, eller å skape et enda bedre et på aller beste måte. Den største forskjellen ved meg selv idag, er at jeg blåser stort sett i hva «alle andre» mener, sier og innbiller seg. De kan innbille seg, tro og si akkurat hva de vil, jeg går likevel min egen vei, og gjør som jeg vil. Så lenge man ikke gjør andre noe vondt på vei, så ser jeg ingen problemer med det. Man bør uansett hva man gjør, ha i bakhodet at man alltid skal være snill, grei og rettferdig.

Jeg er en impulsiv person i utgangspunktet. Mannen er rolig. Han har alltid sagt at jeg får ting til å skje. Ting han har pratet om i mange år, det får jeg til å skje. For jeg ser ingen hindringer med ting, er det ikke bare å gjøre da ? Jeg tror at 30 årene vil bli bra , for slik som jeg, Eva har utviklet meg frem til nå, kjenner jeg på den deilige følelsen av å kunne sile ut og ha fantastiske personer i livet mitt, som vil meg vel. Jeg kjenner på det at jeg har blitt en dame med et mye bedre selvbilde og ikke minst selvtillit. Jeg kjenner at jeg er trygg på meg selv, og elsker livet mitt. Noe jeg kanskje ikke gjorde for 10 år siden, men gjør idag. Livet som 29 åring, snart 30 er veldig bra. Og fortsetter det slik så gjør det heller ingenting å bli gammel. Om jeg er i 30 årskrisen nå, er ikke godt å si. Men akkurat nå føles alt jeg gjør veldig fornuftig ut, og jeg trives med livet mitt. Jeg trives mer og mer med meg selv. Så det er ikke så aller verst å bli eldre nei. Jeg har ihvertfall blitt enda mer bevisst hva som skjer inni meg, hva jeg vil i livet og ikke minst hva slags liv jeg faktisk vil ha. Det er en god følelse!

Er du i 30 årskrisa ? Er du lykkeligere idag enn for 10 år siden ? 

5 Comments:

  1. Jeg gruet meg VELDIG til å bli 30 i sommer faktisk. Syns ikke det var noe gøy å tenke på :p Men gikk jo fint, føler meg ikke noe annerledes enn i fjor akkurat hehe. Men MYE har hendt siden man fyllte 20 kan man si. Og godt er det 😉

  2. Nå nærmer jeg meg 34, men noe 30-årskrise har ikke vist seg. Jeg har stort sett gitt blaffen i alder – det er bare et tall! Det er hva man gjør ut av livet som virkelig betyr noe 🙂

    Jeg synes du har en sunn holdning til alder og livet, noe som er utrolig viktig med tanke på at du har to små som ser opp til deg og som du er rollemodell for! Det er ingen hemmelighet at barna hermer etter foreldrene i mye, og alt foreldre sier og gjør er byggeklosser i det som en gang blir barnets voksenliv. Du skriver ingenting om akkurat dette i innlegget ditt, så derfor jeg nevner det – du er en god rollemodell for dine barn =)

    Ha en flott mandag!
    Klem fra Christine

  3. Jeg gruer meg veldig til jeg blir 30. Nå er det heldigvis 5 år til, men jeg trives såå godt og være i tjueårene 😉 Hihi

  4. Jeg er i slutten av 20-årene og gleder meg til fortsettelsen. Ingen grunn til bekymring. PS. Når du fyller 30 år går su inn i ditt 31. år

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge