Hvorfor skal ikke jeg fortjene å være lykkelig ?

Plutselig var dagen her. Hvor jeg nå kunne flytte inn i huset. Rart å være her. Rart å endelig bo i hjembyen sin igjen. Rart med så store forandringer. Rart å ta så mange avgjørelser på en gang, og det stort sett på egenhånd. En ting jeg har lært i prosessen er at jeg kan hvis jeg vil, og jeg er så selvstendig jeg bare vil være. Det er opptil meg. En annen ting er at jeg nå trener på å se fremover, fremfor å se bakover. Samt at jeg også skal unne meg å ha det godt. Hvorfor skal ikke jeg fortjene å være lykkelig ? Vi damer er rare dyr. Vi kan ofte gi hverandre så ris psykisk at vi kjører oss helt ned i grøfta. Vi sier stygge ting til oss selv, vi gir oss ris når andre gir oss ros, vi er våre verste kritikere. Jeg kan noen ganger være min største destruktive kritiker, men jeg har sett meg lei av det og har funnet ut at jeg må unne meg selv lykke – fordi jeg også fortjener det. 

Jeg har fått mange spørsmål på sosiale medier om mitt privatliv. Mange jeg ikke engang vet hvem er. Jeg velger å ikke brette stort ut her, men det jeg kan si til alle som antar det ene og det andre, og som ikke vet noe særlig om mitt privatliv. Det er at det er fint dere spør de det gjelder før dere bretter ut om det ene eller det andre. Jeg har det fint om dagen, barna har det fint, og heldigvis er jeg god venn med min eks. 


Jeg har også fått spørsmål om jeg kan vise frem det nye huset her på bloggen. Mye er dessverre uferdig, men det kommer. Smør dere med tålmodighet, så «ses» vi snart igjen ❤️

2 Comments:

  1. Veldig bra innlegg og jeg er helt enig med deg, vi burde alle gi oss mer ros en ris:)

    • Tusen takk ❤️ Helt rett! Vi kan være så fryktelig stygge med oss selv. En må bare sette foten ned noen ganger og si at nok er nok. Vi fortjener alle å være lykkelige.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge