HVEM ER DU ? HVEM ER JEG ?

Hei. 

Mange snakker ofte om å finne seg selv, eller at de skal gå inn i seg selv. Har du klart å finne deg selv ? Er du den du var når du var femten år, tjue år eller tretti år ? Er du lik deg selv nå som da ? Jeg har tenkt og fundert mye den siste tiden. Hvem er egentlig jeg ?

Jeg har kommet til et punkt i livet hvor jeg er mye tryggere på meg selv, enn jeg noen gang har vært. Det er vel en av de få fordelene med å bli tretti år. Samtidig er jeg også i en fase hvor jeg blir kjent med meg selv på nytt av. Jeg er ikke den samme Eva, som jeg var for ti år siden. Samtidig som jeg tenker at mange av trekkene som var der når jeg var tjue, de har jeg jo med idag. Er jeg en forbedret utgave av meg selv ? Eller er jeg bare forandret ? Det er har skjedd ekstremt store endringer i livet mitt på ti år, og det jeg har kommet frem til er at vi alle er under forandringer hele livet, og vi utvikler oss. Dessuten tilpasser vi oss de menneskene vi omgås mye med. Jeg har alltid vært en gladjente, og jeg liker å prestere. Jeg har alltid følt meg annerledes, men likevel altfor lik gjennomsnittet. Jeg har ikke likt å være et «gjennomsnittsmenneske» som bare sklir inn. Jeg har alltid hatt lyst til å være meg med en twist. For jeg er nok et menneske med en twist, men så er det nok sånn at vi alle er det. Var du også et barn som ønsket deg regulering og briller ? Det var et av mine største ønsker på barneskolen. Jeg klarte å lure til meg noen briller av mamma og pappa, ved å myse til meg et påståelig dårlig syn, men jeg brukte de aldri, i og med at synet mitt var normalt. Men jeg misunte de som gikk med briller og som fikk seg regulering. Så, er jeg den samme jenta idag som den jenta jeg var på barneskolen ? Ja, til en viss grad. Jeg tror det handler om at man vil skille seg ut, og kanskje føle seg litt spesiell. Og jeg har fortsatt det behovet idag. Jeg har fortsatt tendenser til å være usikker på meg selv, for det er noe jeg har strevd med hele livet. Men det jobbes med, og det er mye bedre. Jeg har også funnet ut at jeg ikke skal la andre bestemme om jeg er et godt menneske eller ikke. Det vet jeg godt at jeg er, så får de selv avgjøre om de vil like meg eller ikke. Jeg er bestemt på at man får ta meg for den jeg er. Jeg forandrer meg ikke for noe eller noen. Jeg tror det at man blir mer selvsikker og bestemt , ettersom årene går.

Samtidig sitter jeg her idag, og ti år har gått. Jeg er i en ny fase i livet, og spør meg selv igjen om jeg egentlig vet hvem jeg er. Ja, jeg vet hvem jeg er, og jeg vet hva jeg står for. Såpass godt kjenner jeg meg selv. Likevel har det skjedd så mye den siste tiden, og det fyller opp hodet mitt så alt blir komplisert, at jeg på en måte må finne meg selv på nytt av. Endringer gjør mye med et menneske, om det så er positive eller negative. Endringer har gjort at jeg har fått utrolig mye nyttig erfaring og positivt ut av livet mitt den siste tiden. Endringer har gjort meg klokere, og endringer har også forandret meg på sett og vis. Så jeg tror det at vi alle er under endringer hele livet, og noen ganger er endringene så store at man på sett og vis må bli kjent med seg selv sånn litt på nytt av.

Enig ? 

IMG_1753

PS! 

Jeg har en egen facebookside for bloggen. Den finner du HER.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge