Hva skjedde egentlig ?

Hei dere ! 

Igår var egentlig dagen hvor jeg skulle bli innlagt og satt i gang i forbindelse med fødselen. Den gang ei. Nå er jo nurket allerede over en uke gammel, og har vært ute av magen siden 28 februar. Jeg tror flere av dere ble overrasket når jeg la ut det bildet hvor jeg var på sykehuset. For å si det slik så ble vi alle overrasket. Det som skjedde var at jeg våknet på søndagen ( 26 februar ) av at jeg lakk litt fostervann. Jeg ringte ned til føden, men følte jeg ikke ble tatt helt på alvor. Det er nok slik at mange gravide ringer føden, fordi de tror de lekker fostervann, og så viser det seg at det ikke er det likevel. Vel, jeg var utrolig sikker i min sak så jeg ringte dem minst fire ganger den søndagen. På kvelden før jeg la meg klarte jeg å mase meg til å få komme ned til dem dagen etterpå, altså mandag 27 februar. Det ble tatt en CTG, altså vi hørte på hjertelyden til Lillebror i magen og alt viste seg å være bra. Når jeg skulle reise meg opp fra den plassen jeg lå på, rant det heldigvis ut masse mer fostervann og da forstod ENDELIG jordmor at jeg snakket sant. Da ble det litt mer fortgang i sakene og jeg ble heldigvis lagt inn på minuttet. 
Etter dette snakket jeg med en lege, og det ble bestemt at jeg måtte bli satt i gang. Siden livmorhalsen min ikke var moden i det hele tatt, ble det bestemt å gi meg en modningskur i form av modningspiller. På mandagen fikk jeg to stykker, og hadde ufattelig vonde korte rier. Riene varte utover natten, og jeg begynte å tenke over hvordan jeg skulle overleve de utrolige irriterende, korte, men vonde riene. Det var ren pining, og jeg tenkte jeg måtte få bønnfalt dem om å få keisersnitt. De bestemte tilslutt at jeg skulle få smertestillende, slik at jeg kunne sove litt på natten, og så gi meg flere modningspiller på morgenen etter.

Jeg klarte faktisk å sove i et par timer, så jeg fikk samlet energi til tirsdagen ( 28 februar ). Halv åtte på morgenen kom legen og jordmor inn på rommet mitt og ga meg en ny modningspille. Da hadde jeg 3 cm åpning. Så nå hadde det endelig begynt å modnes til en fødsel. Gubben kom etter å ha levert Vesla i barnehagen, og jeg fikk mer og mer vondt. Jeg forstod faktisk ikke helt at jeg var i fødsel, og trodde det var de irriterende modningspillene som ga meg de korte, ubrukelige, men vonde riene som gjorde at ALT tok utrolig lang tid. Rundt halv elleve ble jeg så sint, sikkert fordi smertene begynte å bli uutholdelige, så jeg ringte på jordmødrene for å finne ut av om jeg muligens var i gang med fødselen på ordentlig. Ingen jordmor kom, men en barnepleier forsøkte å roe meg ned. Jeg husker jeg ble så irritert, for det gjorde utrolig vondt, og jeg skjønte ikke helt hva som skjedde. Jeg gikk rundt i rommet, utrolig sint og pustet meg igjennom riene. Klokka kvart på elleve kom jordmødrene, og de fant ut at jeg hadde 5 cm åpning. Det ble bestemt å trille meg inn i fødestuen, og jeg husker mens jeg lå i sengen at jeg hadde så sterke smerter at alt ble helt tåkete. Jeg klarte ikke fokusere på noe annet enn å se i taket, puste meg gjennom de sterke smertene, og håpe på at det hele snart var over. Jordmødrene gjorde alt klart og tok seg veldig god tid, noe jeg merket jeg ikke syntes noe om. 
Det ble satt en elektrode på hodet til Lillebror i magen, og vips så kjente jeg at det eksploderte inni meg. Det viste seg at pressriene allerede hadde kommet. Kvart på elleve hadde jeg 5 cm åpning og ti over elleve var Lillebror ute. Dette er noe av det mest intense jeg har vært med på. Det gikk utrolig fort, og det føltes virkelig ut som om jeg ble helt delt i to. Likevel er jeg glad det gikk fort over. 
Jordmødrene rakk ikke å ta på seg hanskene en gang stakkars, for de hadde aldri trodd at det her skulle gå så fort som det gikk. Det hadde jeg heller ikke trodd. Det gikk så fort at det ikke fantes pauser mellom riene, og det gikk faktisk så fort at jeg ble veldig redd oppi det hele. 
Så akkurat klokka 11.12 ble Lillebror født, den 28 februar. I følge sykehusets beregning så var han akkurat 37 uker, så det vil si akkurat 3 uker før tid. Siden han er liten og kom litt tidlig har vi hatt litt startvansker. Likevel må jeg si han er en rolig liten kar, som sover hele tiden på dagen. Når kvelden kommer kan han bli litt irritert, og litt nattevåk har det vært. Nå satser vi på roligere og bedre tider. 

Vi var ikke helt forberedte på at han skulle komme så tidlig, men når han først er her så er det selvfølgelig så kos. Ventetiden er over, og nå er det en kosetid, blikjent-tid, ladebatteri-tid og tilpasningstid for oss.

5 Comments:

  1. Fødsel er ingen fornøyelse,men nå er han ute å det er bare velstand;)

    Håper alt går fint for dere,han er bare helt nydelig;)

    Klem naboen:)

  2. Tenker du er glad for at fødselen er over!:) Eg har termin om 6 uker, førstefødte, og eg gruer meg litt!! Gleder meg til det er overstått 🙂 Kos deg masse!!:)

  3. Jeg hadde også en utrolig kjapp fødsel med sistemann,og har hørt i etterkant at slike raske fødsler kan være veldig smertefulle fordi alt skjer så raskt. Jaja,fort over.. Ville ikke foretrukket å bli pint langsomt over dager istedet:)

    Kjekt å høre,fødselhistorier er alltid spennende! Godt det gikk godt!

  4. Utrolig skjønn liten prins <3

    Ha en fin kveld,
    Klem jatte!

  5. Jeg har hatt to kjempe kjappe fødsler og ville ikke byttet de ut, selv om alt blir fryktelig intenst! 🙂 gutten din er herlig og det bildet der var jo bare fantastisk magisk 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge