Fra tre til fire

Jeg har fått spørsmål om ikke jeg kan skrive om hvordan det var å gå fra å ha et barn til to. 
Nå har det jo gått over ni måneder siden vi ble tobarnsforeldre, og de ni månedene har gått veldig fort. 
Inkludere og forberede Vesla
Før Lillebror kom til verden var vi hele veien bevisste på å inkludere og forberede Vesla på det å bli storesøster. Hun hjalp meg å vaske vogna for eksempel, og jeg leste endel bøker som handlet om det å ha baby i magen, det å bli storesøster eller storebror og vi kikket på en Ipadapp ofte, som viste utviklingen av babyen i magen. Vesla var spent og gledet seg mye. Hun var ikke annet enn 100% positiv til det å få en Lillebror. Hun gledet seg veldig til å kunne hjelpe til. Blant annet gi han tåteflaske, skifte bleier og leke med han.

Så kom Lillebror

Nesten en måned for tidlig kom Lillebror. Egentlig ganske uventet, for jeg hadde fått dato 1,5 uke etter fødselen om å bli satt i gang. Så jeg prøvde å gjøre meg klar til den datoen. Men jeg begynte å lekke fostervann, og fikk mast meg om å komme ned til sykehuset etter et par døgn. Der lakk jeg ganske mye, så de heldigvis så det. Så da var det bare å bli innlagt og sette fødselen igang. Familien min hentet Vesla, og Gubben og jeg reiste inn for fødsel. 
Dagen etter, på formiddagen, kom Lillebror. En helt nydelig, men rar følelse. Jeg gledet meg så uendelig til at Vesla skulle få treffe han. Senere på dagen ( etter barnehagen ), kom hun. Det var stort! Som hun kikket på han, og smilte. Lillebror hadde en lue på seg, siden han var så kald, og Vesla hengte seg veldig opp i den. Hun lurte veldig på om han hadde hår, og vi måtte tilslutt ta av han luen så hun kunne se. 
Hun lurte også veldig på om han hadde bein, og måtte se på de. Han var jo pakket inn i pledd, så jeg måtte vise henne at han faktisk hadde bein også. Det hele var veldig rart for henne, men hun var veldig glad. Hun ville klappe, stryke og kose han, og det første møtet gikk utrolig bra.

Hjem igjen
Så var det på tide å reise hjem, og jeg var ikke annet enn glad for å reise fra sykehuset. Jeg sov så dårlig der, og var så utrolig sliten og svimmel. Den første tiden var litt tøff for meg. Jeg gikk rundt med konstant dårlig samvittighet ovenfor Vesla. Lillebror krevde så mye, siden han skulle spise hele tiden, og brukte veldig lang tid på å spise. Så jeg satt stort sett og ammet hele dagen og gjerne på nettene også. Vi måtte jo etterhvert bli innlagt også, siden han fikk så høye verdier i forbindelse med gulsot. Så da ble jeg på en måte «revet» fra Vesla nok engang. Men Lillebror måtte jo bli frisk også. 
Jeg sa det til Vesla mange ganger, at jeg hadde helt nødt til å mate han så mye, og at ting ble bedre etterhvert som han ble større. Jeg følte også at hun trengte meg mer og mer. Ting ble litt sårt. 
Jeg prøvde så godt jeg kunne å sette av tid, når Lillebror sov til å finne på noe med Vesla. Bare meg og Vesla. Det hjalp for oss begge. På en annen side ble Vesla mer og mer pappadalt, siden Gubben tok seg mest av Vesla, mens jeg satt og ammet hele dagen. Det er jo en fin ting da. Jeg synes den første perioden var en kjempestor overgang. Nattevåk med Lillebror, og amming hele natten og hele dagen. Deretter så er det Vesla som sover hele natten, og er uthvilt klokken 07.00. To barn, med to helt forskjellige behov. To barn, som trenger mamman og pappan. Å gå fra et barn til to barn er rett og slett en stor forandring. I begynnelsen er det slitsomt, men samtidig er det også veldig fint. 
Det sies at et barn er som ingen og to er som ti. Jeg forstår dette uttrykket mer nå, og må si det ligger noe i det. Jeg hadde egentlig aldri trodd at det skulle være så stor forskjell som det faktisk er. 

Tiden etterpå

Selvom jeg synes det var en stor overgang og tøft den første tiden, så vil jeg absolutt si at jeg også var i min egen lykkerus. Jeg følte/ føler at brikkene i puslespillet virkelig er på plass nå. Det er så koselig å se på våre to, vakre, flotte barn. Lillebror som kryper rundt på gulvet, og Vesla som herjer med han til han blir ordentlig lei. Lillebror som skal leke med Vesla, men river hun i håret til hun får vondt, men likevel så synes Vesla at det er morsomt. Barnelatter, barnesmil og lek i huset, det finnes ikke noe bedre. Ekte søskenkjærlighet, hvor Vesla passer godt på Lillebror, og koser han til han nesten får vondt. Vesla som bygger «hytte» i stuen til dem, slik at hun og Lillebror kan være inne i den og leke. 
Vesla har aldri vært sjalu mot Lillebror. De sjeldne gangene hun har vært sjalu har det vært rettet mot oss. Heldigvis! Hun har aldri gjort Lillebror noe vondt. Hun kan til tider være litt høylytt og bråkete, men da er det et hint til oss om at hun trenger ekstra oppmerksomhet. 
Jeg elsker min lille familie. Nå er vi en familie på fire, og det føles så godt og perfekt ut. Vi har det så bra og vi storkoser oss sammen. Hendene våre er fulle og livene våre handler mer om barna nå, men det er slik vi har valgt å ha det. 

Jeg storkoser meg! 

15 Comments:

  1. Kjempefint innlegg! Vesla og lillebror er heldige med foreldrene sine, tror je g 🙂

  2. Så koselig å lese )))Det er klart de første ukene,mnd er tøffe med en ny baby i hus.,men heldigvis blir alt mye lettere når rutinene er i mål))))
    Det er selvsagt en stor omveltning for Vesla å skulle dele oppmerksomheten med den nye babyen,men det har hun jo takltet fint ))))
    Har en gladnyhet jeg og…skal bli bestemor igjen i juni )))))gleder meg stort)))Tenk at jeg er så heldig at jeg får enda ett barn å elske <3.Kristian går rundt å sier han skal bli storebror.)))He he,det er lenge å vente for en toåring,men han blir jo tre i juni han)))

    Godt å høre at fokuset deres er hos barna.
    Sånn skal det være,og sånn kommer dere til å ha det i mange år))))

    Klem Bjørg.

    • Ja, rutiner har veldig mye å si altså. NEi, er det sant ???? SÅ MORO!!!
      Gratulerer så mye! Det blir spennende. Må du holde meg oppdatert da, Bjørg 🙂
      Klem!

  3. Å så herlig innlegg! Jeg har nr 2 i magen og prøver å forberede storebror på hva som kommer! Er veldig spent på hvordan det kommer til å bli ♥

    Ha en vakker dag!

    Klem

    • Du har en kjempe fin tid foran deg. Det kommer helt sikkert til å bli helt fantastisk. For tiltross for at det er mye å gjøre, og til tider slitsomt, så er det veldig verdt det <3

  4. Så fint innlegg!:-) og for noen nydelige barn du har! Du virker som en super mamma 🙂

  5. Utrolig bra skrevet! 🙂 Tøft at du er så ærlig på både det fine og det som var litt vanskelig, ikke alle som tør å være det når det gjelder slike temaer 🙂
    Også har du noen aldeles nydelige barn da :))

    • Tusen takk! Synes det er SÅ viktig at folk er ærlige om at det faktisk kan være veldig tøft og slitsomt også. Synes det er for lite snakk og fokus om det. Første gang jeg fikk barn, ble jo det hele en så stor omveltning at jeg ble deprimert. Ingen hadde snakket om hvor tøft det kunne være, bare at det var fint, flott og koselig. Ja ,det er kjempe flott, og absolutt fantastisk å bli mor for første gang, andre gang , egentlig uansett, men man må også huske at den første tiden kan være beinhard.

  6. Jeg kjenner meg så veldig igjen i det å ha dårlig samvittighet overfor storebror!
    Følte at jeg aldri hadde tid nok til han, og sånn er det egentlig til tider ennå da lillebror er veldig aktiv og krever mye oppmerksomhet!
    Her var storebror litt sjalu, men da i form av at han skulle ha MYE oppmerksomhet og gikk fra å være en rolig gutt som puslet med sitt til å bråke mer og konstant skulle ha oppmerksomhet.
    Men jeg skjønner det jo, Even var jo 5 når han ble storebror…det er jo lenge å være alene og så plutselig få en liten bror!

    • Ja, som jeg har hørt tidligere.. jo flere barn, jo mer dårlig samvittighet for mor. Men det er sikkert bare den første tiden da 🙂
      Sjalusi er heldigvis et sunnhetstegn også da, så vi får bare se det på det positive. 🙂

  7. SÅ fine tremenningar eg har! 🙂 Og veldig koseleg blogg, Eva! 🙂

  8. Herlig<3

    Veldig enig at det er stort å gå fra 1 til 2:)
    Men de er jo gode å ha i livene våre da:)

    Gratulere med 7 år som par her om dagen:)

    Klem naboen:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge