DET FINNES INGEN PRISLAPP

Så sitter jeg her da. Vært noen hektiske dager. Egentlig litt kjipe dager på grunn av sykdom blant annet. Men nå er ikke dette ment som klageinnlegg. S på 9 år er hos en venninne i gata her, og kommer hjem smilende fra øre til øre. Hun har nemlig en overraskelse. Hun leverer et fint stort kort til meg , fornøyd som bare det.


Går det an å være i dårlig humør da ? Nei, tror ikke det. Det smeltet meg fullstendig. 

Det er noen ganger det skal så lite til, for å løfte en ellers kjip dag. Jeg er veldig god på selvinnsikt og jeg vet generelt når jeg bør ta et tak i dagen, prøve å se etter gode ting og forsøke å gjøre hva som skal til for å løfte meg selv. Det er alltid så lite som skal til. Det er dog ingen tvil om at de som kan løfte meg aller best er barna. Det trenger ikke å koste penger, det trenger ikke å være shopping (nødvendigvis), eller store reiser eller dyre vesker (selvom jeg elsker alt dette). I det store og hele er det de gratis tingene som gjør at du føler ekte indre lykke. De små tingene som man kanskje ikke tenker så mye over alltid. Det er de som får deg til å føle deg lykke på ekte vis. Så idag kan man jo si at min herlige datter reddet meg. Alt det andre som man føler gjør en glad er riktignok en god bonus, men de beste tingene i livet er blant annet å være en tilstedeværende forelder som setter pris på de små og gratis tingene i livet.

Er dere ikke enig ? 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge