DEN DAGEN JEG SLUTTET Å BRY MEG

Det finnes så altfor mange mennesker der ute, som lever livet sitt etter andres forventninger. Flertallet jeg snakker med, gjør det på en eller annen måte. Enten har de viet hele deres liv og hverdagsliv for å tilfredstille de menneskene rundt dem, som har ulike forventningener til de. Det er forsåvidt en naturlig ting, for vi ønsker at folk skal like oss, og vi vil helst og gjerne gli inn i mengden og føle oss delaktig av noe. I tillegg handler det mye om tilhørighet. Hvis jeg nå gjør det og det, studerer dette, gifter meg da, får barn der, deretter holder huset perfekt, jobber 100% fordi samfunnet og de rundt meg forventer det, og lever livet slik fordi det forventes, så vil alle bli fornøyde. Da vil jeg også føle at jeg er en del av dem.

Hva med deg selv ? Er du fornøyd da ?

Er du fornøyd med din kontorjobb ? Eller studerte du dette, og jobber med det fordi det forventes ? Kunne du tenke deg å si opp, ta en sjanse, flytte til Spania og være litt «gæærn» istedenfor ? Men så sier folk rundt deg at du må være jo helt spinnvill, og at det er skikkelig ufornuftig med tanke på de små barna dine, familien du har rundt deg, og den «fantastiske» jobben din , som du også er ekstremt lei av. Det er imot forventningene av deg, så det triste er at du dropper drømmen, og fortsetter der du alltid har vært.

Jeg skal være helt ærlig med dere, og si det at jeg i mange år har gjort det som forventes av meg. Jeg har fulgt forventningene til andre, og gjort det for DEM. Tiltross for at jeg er syk, skal jeg gjøre det perfekt på jobb. Tiltross for at jeg er syk skal jeg ha det perfekt hjemme. Tiltross for at jeg er et menneske, skal vi oppdra barna på en pedagogisk riktig måte. Tiltross for at jeg er et menneske skal jeg fungere 100% optimalt som kone. Tiltross for at jeg er Eva, skal jeg glemme det litt og huske å være perfekt på alle andre baner. Det vil jo en eller annen gang tilsi at man møter veggen, tror du ikke ?

Jeg tenker at det forventes så ekstremt mye av oss som mennesker idag. Både barn og voksne. Barna må gå på minst en til to fritidsaktiviteter, i tillegg til barnehage, skole og SFO. Det er fullt kjør fra morgen til kveld, hver eneste dag hos mange familier. Flere og flere blir sykemeldte, og sliter enten psykisk eller er helt utbrente. De kjører seg selv for hardt, eller min tanke er at de glemmer seg selv oppi det kjøret og oppi alle disse forventningene samfunnet og de som er rundt har til en. Så jeg spør en gang til; hvor ble det av deg oppi alt det her ? 

Jeg er perfeksjonistisk på mange måter, og det er ikke nødvendigvis bra. Utad skal livet fremstå som alle andres liv. Vi skiller oss ikke ut, vi vil tilhøre gjennomsnittet og vi vil være 100% perfekte som familie. Det skal jeg bare si deg ikke tilhører en ekte verden. Dessverre. Livet byr på så mye mer enn det å fremstå som perfekt, livet byr på utfordringer og alle familier har dem på en eller annen måte. Ingen er perfekte, og det er det som er perfekt. Men det triste er at mange føler dem må fremstå som perfekte, fordi at det er det som forventes av dem. De føler de skuffer veldig mange, hvis de ikke gjør det og det.

Jeg skal fortelle dere en ting, og det er at jeg har jobbet iherdig med meg selv det siste 1,5 året. Ja, jeg er en uperfekt perfeksjonist. Jeg er langt ifra en gjennomført en. Men jeg er meg, og jeg vil være den jeg er. Jeg vil gjøre hva jeg har lyst til, og blåse i hva andre forventer av meg, for jeg mener at det ikke er et fullkomment liv. Tenk så trist den dagen du ligger i en seng, og det er dine siste dager. Tenk hvor mye du vil angre på det at du levde et liv for andre, og ikke for deg selv.

I mars i fjor sa jeg ja til Forever. Jeg ringte alle etater rundt meg, og sa nei, jeg vil ikke legge inn denne uføresøknaden. De fikk sjokk, fordi det ikke var forventet. Det blåste jeg i. Det var en sjanse å ta, for tror du at alt kommer av seg selv uten at man tar noe sjanser ? Neppe. Forventningene rundt meg i forhold til dette var så som så. Mannen min forventet at jeg ikke lykkes.  Forventningene fra de fleste var at jeg skulle mislykkes. Så hva er det mange gjør, når folk forventer av deg at du mislykkes ? Dessverre hører man ubevisst på dem, og legger det fra seg. Aldri gjør det igjen! Jeg sluttet å bry meg fra den dagen jeg sa ja til denne muligheten, og jeg begynte å lukke ørene. Ja, for jeg er egentlig en jente med ganske mye bein i nesa, som vet hva jeg vil, og som gjør det jeg selv ønsker å gjøre ( så lenge det ikke går utover noen). Jeg fant liksom denne jenta igjen, altså den harde, tøffe Eva som hadde forsvunnet på grunn av alle andres forventninger. Så fra den dagen jeg sluttet å bry meg om alle andre rundt meg mente, sa og forventet av meg så skjedde det store ting. Det er da livet mitt ble snudd opp ned og på hodet, på en positiv måte. Det er da all suksessen kom inn i livet mitt. Det er da jeg mestret det jeg ønsket så stort å mestre; å hjelpe andre mennesker. Det er da jeg fikk selvtilliten tilbake, og selvbildet har bare vokst i en positiv retning etter det. Det er faktisk DA jeg forandret meg ganske utseendemessig også, i og med at jeg stråler av glede og lykke av dagen.  Er man lykkelig, glad og får utfoldet seg, da vil det skinne igjennom øynene, og man vil stråle.  Jeg er meg, og jeg gjør det JEG har lyst til. Jeg omringer meg med positive mennesker, som tenker på akkurat samme måte som meg, og vi er her for hverandre og drar hverandre opp. Jeg har sluttet å gjøre det folk forventer av meg, fordi jeg skal tilfredstille dem. Føles det ikke riktig for MEG , eller for oss som familie ? Da lar jeg rett og slett være. Mange forventet ikke suksess når jeg sa ja til denne fantastiske muligheten ( som jeg nå jobber heltid med), jeg blåste i forventningene til alle andre, og kjørte på. Det var deilig, og det er fortsatt deilig!

Så den dagen jeg sluttet å bry meg om hva alle andre forventer, det var den dagen bra ting skjedde i livet mitt, og det har bare fortsatt..

IMG_0054

3 Comments:

  1. Anne Line Kvernmo

    Fot en flott tekst <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge