Besøk på barnehjemmet i Thailand

Hei dere ! 


På onsdag var vi på besøk på barnehjemmet «Agape home», drevet av et ektepar fra Canada. Avis ( kona ) jobbet på sykehus i Thailand som sykepleier for endel år tilbake. Jeg fikk fortalt historien om hvordan det hele startet. Avis oppdaget tre små babyer som lå helt stille på sykehuset. Hun fikk beskjed om å bare la de ligge for å dø, siden de var hivsmittet og ikke hadde noen foreldre. Hun syntes dette var helt forferdelig, så hun gikk bort til det ene barnet og strøk det på kinnet. Det viste seg at barnet på en måte våknet opp og reagerte positivt på dette. De andre barna lå der fortsatt helt stille. Dette barnet hun strøk på kinnet ble hun helt forelsket i, og hun maste om å kunne få det med seg hjem. Etter mye om og men fikk hun tilslutt babyen med hjem, og etterhvert så fikk hun også adoptert denne babyen. Idag er dette en av hennes døtre som heter Nikki. Hun var veldig syk der hun lå på sykehuset, grunnet hennes hiv-sykdom. De to andre babyene døde dessverre. Nikki er idag frisk og rask, og er hovedgrunnen til at Agape home ble startet.

Her ser dere navnet på barnehjemmet. Nikkis place – Agape home.

Her har vi ankommet barnehjemmet som hadde en fin og rolig beliggenhet. Et stort område med både skole, hovedbygning og noen andre små hus.

Fra venstre ser dere Avis, hun som startet det hele. Mannen i midten er mannen hennes som også er en av driverne. Rita er hun til høyre, og er damen jeg har skrevet eposter med hele veien. Her studerer de Sing Sang kortene som vi var så heldige å få med oss.

Vesla står her med tingene de fikk.

Et meget lite flatterende bilde av meg. Her er ihvertfall jeg og Avis. Det vi holder i er konvolutten hvor det står : «To Agape home – From Norway». I konvolutten er alle pengene dere har bidratt med.
 Det viste seg at det er første gangen de får hjelp fra Norge. Rommet vi står i er kontoret / resepsjonen.

Litt av uteområdet.

Jeg ville ikke ta altfor mange bilder, da jeg syntes det til tider var ubehagelig. Bygningen som dere ser fremfor oss er et annet prosjekt de driver, hvor mødre som er hivsmittet eller veldig syke av Aids får lov til å bo / være. Utenfor dette huset satt det to veldig blide damer, som så helt utmagret ut dessverre. På et av rommene lå det en dame som kikket helt apatisk på oss uten å lage en eneste mine. Hun var visst døende. Det var helt grusomt å se. Ofte kunne de se mødrene ble mye bedre av å komme til dem, men dessverre var det slik at mødrene ofte ville reise hjem igjen til landsbyen sin. For så bli dårligere eller i verste fall dø.

På tavlen hang det mange bilder av barna som bor og bodde på barnehjemmet. Heldigvis var det mange som var adoptert bort til mange forskjellige land som for eksempel Tyskland, England, New Zealand, Australia, Canada og lignende. Jeg fant ingen som var adopert til Norge, dessverre.

Ei nydelig lita jente vi fikk hilse på. Ikke alle, men de fleste barna var dessverre hivsmittet. Men en bra ting var at når de fikk medisinene sine, så var de nesten symptomfrie. De første årene barnehjemmet åpnet døde det 60 barn grunnet HIV. De siste ti årene har det kun vært ett barn. Dette takket være god medisinoppfølging.

På dette rommet sov de minste barna når det var sovetid.

Et bilde av Nikki.

Avis sammen med barna. 
Her viser Rita medisinrommet. De eldste barna måtte lære å ta medisinene selv, men av og til kunne de merke at noen ble dårlige likevel. Og da fant de fort ut at de hadde slurvet med dem.

Et av soverommene. Guttene og jentene hadde atskilte områder.

Ei lita nydelig tulle som studerte oss noe voldsomt.

Her er noen av barna på skolen. Klokken var rundt 12 – 13.00 på dagen, og da var det på tide å sove litt. Dette er nok uvanlig for oss nordmenn, men det handler nok om lange skoledager og den varmen som er i Thailand.

Det her er min pappa. Han falt veldig for denne jenta. Med en gang hun så pappa så tok hun armene ut og ville opp til han.

Jeg håpet egentlig å kunne ta flere bilder med barna, men det ble bare ikke slik. Likevel håper jeg dere synes det her var greit. De eldste barna var dessverre på skolen, så de var ikke tilstede. Tilsammen hadde de nå boende 93 barn der, og det er ganske MANGE! Husene eller plassen var kjempe flott, og det er uten tvil et flott tiltak. Avis som er en av driverne har gjort en fantastisk jobb, for hun har reist verden rundt for å samle inn penger til denne nye barnehjemsplassen med flere hus og et stort område.  Tidligere var det ikke så stort som det her.

De var utrolig takknemlige når de så alt vi kom med, i tillegg til pengene. De syntes det var mye, og de takket opptil flere ganger. Dette var noe som virkelig kom godt med, da de hele tiden er avhengig av at folk gir dem penger / ting de trenger til barnehjemmet.

De som drev barnehjemmet ønsket at barna skulle få noen stabile og fine hjem etterhvert, så hvis det er noen der ute som ønsker å adoptere så er det mange barn på dette barnehjemmet som ikke har en mamma eller pappa.

Her kan man også bli fadder for et barn, sende barnet gaver eller penger. Man kan til og med besøke barnet om man vil. Informasjon om denne ordningen finner dere på denne nettsiden : http://www.nikkisplace.org/donations.htm .

Her kan dere også donere bort penger om dere ønsker det.

Så vil jeg takke ALLE DERE som var med å støtte denne saken. Tusen hjertelig takk!!! En stor takk fra de som driver Agape home, som sa at alt dette kom meget godt med. 


Vi har gjort en god gjerning og støttet en fantastisk sak. 


2 Comments:

  1. Jeg er stolt! Av å få lov til å være med å bidra, og av deg som tar initiativet!! Flott er det 🙂 Ellers også mange fine bilder fra reisen, og bare helt herlig det hotellet dere lå på ! Vi reiser om tre uker (Selv om det bare er til syden) så gleder jeg meg voldsomt til å komme til varmere strøk 🙂

  2. For et utrolig flott tiltak! Et enormt stort hjerte må du ha, med varme til alle som trenger det. Rørende å se bilder og å lese det du skriver om barnehjemmet.

    Selv viser jeg min støtte gjennom SOS Barnebyer, har et fadderbarn via dem som vi sender penger til hver måned. Synes det er herlig å få tilsendt hilsener og bilder av ham, både jeg og ungene synes det er spennende når vi får post fra SOS Barnebyer 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge