Å TØRRE Å FREMFØRE 

På ungdomsskolen, videregående og på høyskolen så mislikte jeg sterkt å fremføre foran klassen, lærere eller grupper. Jeg ble skjelven, og jeg ville si minst mulig. Hvis jeg først sa noe, hadde jeg fullstendig snakkesperre. Så jeg følte budskapet mitt aldri kom frem. Men jeg har alltid hatt lyst til å lære å snakke foran forsamlinger. Jeg har alltid hatt lyst til å bli god på scenen og til å holde foredrag. Hvis du skal bli god på noe, må du øve, men du må også utfordre deg selv. 

Etter jeg startet i Forever har jeg virkelig fått muligheten til det. Det startet med at jeg tok noen skritt utenfor komfortsonen. Bare det å fronte min egen butikk var en uvant situasjon for meg. Men jeg tenkte at hvis jeg vil få til noe nytt, må jeg også gjøre noe jeg ikke er vant til. Man må utfordre seg selv. 

Etterhvert som jeg tok mine skritt på min nye reise innen businessverden, kjente jeg enormt på min personlige utvikling. Jeg følte meg sterkere og sterkere. Nesten uovervinnelig om man kan beskrive det slik. Dere kan jo tenke dere hvordan mestringsfølelsen vokste. 


Så fikk jeg etterhvert noen forespørsler om å stå på scenen. Jeg tenkte alltid å svare nei med det første. Jeg var redd, men mest av alt redd for å ikke få frem noen logiske setninger. For når jeg skal fremføre noe eller snakke i forsamlinger er det som om hjernen min besvimer, og taleevnen min blir borte. Jeg overdriver ikke. Heldigvis tenkte jeg at hvis jeg skal bli god i det å snakke foran forsamlinger, så må jeg faktisk si ja. Så jeg sa ja. De første gangene fikk jeg kanskje ikke sagt absolutt alt jeg ønsket å si, men jeg øvde meg og fikk likevel frem budskapet. WOW, for et adrenalinkick det ga. Og wow, for en mestringsfølelse man får. 

De siste årene har jeg utviklet meg kraftig på denne fronten her. Jeg har snakket flere ganger på scenen nå, og det er nervepirrende fortsatt. Heldigvis er det ikke like skummelt som det var, og jeg føler at hjernen min ikke forsvinner helt som den gjorde før. Det er fortsatt øvelse som kreves , så å si ja til utfordringer gjør kun en ting for meg, det gjør at jeg blir bedre og at jeg utvikler meg. Tenk dere selv om dere fikk stå på scenen, fikk muligheten til å for eksempel fortelle deres historie eller inspirere andre ? Tenk dere stående applaus og mange gode ord i etterkant ? Tror dere ikke at det ville gitt dere en ordentlig selvtillitsboost ?

Jeg er en stor tilhenger av at vi må bli flinkere til å tørre å ta ordet foran forsamlinger. Nå har jeg til og med holdt taler i flere festlige anledninger og i bryllup. Jeg er nok den som nå tør å si noe, når kanskje mange andre ikke tør. Det er en deilig følelse. Jeg backer alltid datteren min på 9 år når det kommer til å opptre, snakke høyt og når det kommer til fremføring. Jeg synes det er utrolig bra når man kommer dit at man faktisk tør å gjøre slike ting, og at man tilslutt ikke føler at det er skummelt. Jeg vet hva slags boost det gir en når man mestrer slike ting, og at det absolutt kan komme mye positivt ut av det i både skole, jobb og i andre sammenhenger. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge