Å MISTE KONTROLL

Hei dere !

Det er så vidt jeg klarer å henge med om dagen. Bursdager i hytt og pine, skolestart, innkjøring og mye annet. Vesla er nå en offisiell seksåring, så vi feiret her om dagen med 16 barn i hagen. Gjett om jeg var nervøs for regn. Haha! Neida, men det gikk strålende. Barna var helt i hundre, og hele klassen til Vesla var tilstede. Kjempe fin måte å bli bedre kjent på, og de klarte alle å sjarmere meg i senk. For noen fine barn!

DSC01436

 

Jeg tenker ekstremt mye om dagen. Rett og slett fordi Vesla er vår førstefødte, og vår «lille prinsesse». Nå er det liksom på tide å komme ut av redet for henne, og hun har blitt så selvstendig. Jeg føler at jeg har endel følelser å håndtere i forhold til følelsen av å miste kontrollen. Før så var det bare å levere og hente i barnehagen. Der fikk vi fullt referat om hva som hadde blitt gjort og hva som har skjedd, og slik var det bare. Nå skal Vesla ta skolebussen, og mange tanker som «kommer hun seg inn på skolen», «holder hun seg innenfor gjerdene», «passer hun på sekken sin» etc dukker opp. Ja, det er sikkert veldig teite tanker, men de er der likevel. Det går som regel i orden. De har voksne som passer på, og en bussjåfør som «alle» her i bygda kjenner , så jeg bør egentlig bare senke skuldrene. Likevel er følelsene og tankene der, så jeg tar meg selv litt i nakkeskinnet ganske mange ganger om dagen og minner meg selv på at det her går bra.

Så ser jeg på alle fagene Vesla har, og alt det hun lærer igjennom en dag. Jeg tenker på at jeg skulle ønske jeg kunne være der litt, å se hvordan hun har det, og hva hun gjør. Dessverre er det ikke slik det fungerer ,og dessverre er det bare slik en hønemor tenker. Så full skjerpings, hønemora!

Vesla har det bare bra på skolen, og hun kommer hjem smilende og glad. Dog hun sovner veldig raskt på kveldene, og det er ikke så rart etter alle inntrykkene. Lekser synes hun bare er gøy, og alt er så spennende. «Mamma, jeg vil jo ta bussen hjem», fikk jeg jo høre første skoledag når jeg kom å hentet henne. Hahaha! Det beviser jo at det her er spennende, og at hun føler seg trygg.

Nå er det bare mor som må jobbe litt med seg selv og akseptere at Vesla er en stor skolejente nå. Jeg er veldig stolt, men det er også så rart.

Er det flere skolebarn der ute ? 

 

2 Comments:

  1. Hei. Barna dine er veldig søte:) jeg har en fire åring, 2,5 åring og en 6 mnd baby og jeg både gruer og gleder meg til skole start for jenta mi. Alt det du har skrevet forstår jeg og tenker på allerede fra nå:) Lykke til jenta di på skolen:)

  2. Ved skolestart blir de brått store! Eldste min begynte i 2. klasse nå, og når jeg tenker tilbake på det året som har gått har han vokst utrolig mye både fysisk og i personlighet. Jeg satt med de samme tankene som du beskriver da han startet i fjor, eneste forskjellen er at her gårh an selv til og fra skolen, tar ikke buss. Han fant seg raskt tilrette og vokste inn i den nye tilværelsen, og mor selv vokste nok også mye på kort tid ser jeg i ettertid 😉 Vemodig å skulle slippe taket på de små engleungene etterhvert som de vokser til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge