Å FØLE SEG UTENFOR

Jeg sitter sammen med en gjeng med mennesker. Vi prater, tøyser og vi ler. Plutselig detter jeg ut av samtalen, mens jeg later som jeg henger med, så titter jeg på et og et menneske, og lurer på om det er noen jeg kan relatere meg til på en eller annen måte. Istedenfor å føle at jeg kan relatere meg til noen, får jeg en følelse av å være annerledes. Jeg føler meg rar, jeg føler meg ikke som de, og jeg føler at de også føler at jeg ikke er som de. Jeg sitter igjen med en følelse av å være utenfor, og en følelse av å være annerledes enn alle andre.

Allerede tidlig som barn følte jeg meg annerledes. Jeg tenkte også mange ganger når jeg tittet på mine foreldre, at jeg er så annerledes fra de. Jeg følte meg også ganske voksen innvendig, og jeg husker at jeg allerede da startet å være analytisk. Jeg analyserer og analyserer, og spesielt når jeg er i sosiale sammenhenger eller med andre mennesker. Jeg liker å analysere, samtidig som det kan gjøre en ganske så sliten til tider. Men det er takket være mine analytiske evner at jeg også har funnet ut at jeg er en person som føler meg ganske annerledes enn alle andre, og det er sjelden jeg finner mennesker jeg kan relatere meg 100% til.

Jeg har ihvertfall alltid vært på let etter noen som meg. Noen som er like rare, utenfor og annerledes, og som kanskje går med den samme følelsen innvendig som meg. Så tenker jeg også, at kanskje et hvert menneske går med disse tankene ? At jeg egentlig ikke er så utenfor og annerledes som jeg skal ha det til , men at alle går med den samme følelsen om seg selv ? Likevel har jeg sett sammenhenger fra jeg var barn til nå, og det er at når det er en stor gjeng med mennesker samlet, så skal det lite til for at de «klikker» sammen. Jeg kan observere en liten stund, og så bestemmer jeg meg for å være som de, sklir inn sammen med mengden, og anstrenger meg litt for å ikke skille meg ut. Det fungerer fint.

Jeg har lært meg å akseptere det, og være komfortabel med hvem jeg er. Det har vært en lang prosess, og det er fortsatt en prosess. Likevel har det aldri vært så bra som det er nå, men det er fortsatt noen biter som må falle på plass ..

Går du med samme følelse ?

image

6 Comments:

  1. Dette kunne likeLovet vert meg som skrev. Det var dom å lese mine egne tanker offentlug? Men jeg gjør dom du, sklir inn.

  2. Det første avsnittet kunne jeg ha skrevet selv. Akkurat sånn er jeg. Men jeg klarer ikke akseptere den følsen av å være annerledes og rar. Jeg har endt opp som ganske asosial og ensom. For jeg føler ikke at jeg passer inn noen plass..

    • Jeg tror det at den følelsen er noe veldig mange sitter med. Jeg tror det beste er å akseptere at det er slik, at du føler det slik, at du gjør ditt for å skli inn når du har energi til det og at du er stolt av den du er ☺️

  3. Opp gjennom årene har jeg lært av mine egne «feil». En av de er at jeg fort dømmer folk, før jeg blir kjent med de. Jeg har også alltid hatt evne til å tro ting som absolutt ikke stemmer, og det gjør ofte til at jeg anstrenger meg for å stille de «kravene» jeg mener skal til. Dette gjelder i sosiale sammenkomster, men også for meg selv. Tankene gjør meg til tider gal, og jeg har funnet ut at det bare er min egen feil.
    Synd at man kan ødelegge så mye for seg selv, bare ved å «drukne» i egne tanker.

    jeg tror nok at det ofte er som du skriver, mange flere som tenker som deg. Men likevel føler du deg alene.
    Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.
    Rebekka recently posted…Sleep is SO last nightMy Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge