Å FÅ PUSTE IGJEN

God dag ! 

Idag startet jeg dagen med et møte, og deretter bar det rett hjem i sofaen. Her sitter jeg nå. Jeg har rett og slett tvunget meg selv til å slappe av idag. Jeg er så dårlig på det om dagen. Jeg har så mye energi, men likevel så kjenner jeg at jeg kan ta i litt for hardt. Så jeg MÅ være flink til å roe ned, før jeg går på en real smell. Mannen har jo som sagt også sagt at jeg må slappe av mer, men jeg er slik at jeg får dårlig samvittighet for alt. Til og med når jeg slapper av får jeg dårlig samvittighet. Der må jeg rett og slett skjerpe meg. For at jeg skal fungere, og ikke minst ikke få et stort tilbakefall må jeg faktisk slappe av. Det er bare så lett å bli revet med.

IMG_4745

Jeg har litt smått med plager om dagen, litt verking og slikt. Så da er igrunn det beste å slippe den dårlige samvittigheten og slappe av med god samvittighet. Det var jo også et av målene i 2014, altså å lytte mer til kroppen. Si klart og tydelig ifra om at » nå er det nok».

Livet som kronisk syk er rett og slett ikke lett. Man går med kontant dårlig samvittighet. Ihvertfall så gjør jeg det, ovenfor min familie. Er jeg syk, og for eksempel ikke har klart å brette klærne en dag, så får jeg dårlig samvittighet. Må jeg ligge nedpå får jeg også dårlig samvittighet. Jeg får dårlig samvittighet bare jeg er dårlig. Det er så irriterende, for jeg kan virkelig ikke noe for at jeg har det sånn. Det er også en sak jeg jobber med, at jeg skal gi slipp på de dårlige tankene.

Likevel må jeg si at jeg har det mye bedre om dagen, enn jeg har hatt på lenge. Jeg jobber med helsen, og føler jeg får til å puste igjen. Jeg har mulighet til å ta ting etter mitt tempo nå, og ikke minst fokusere på de viktige tingene i livet mitt, som å holde meg «frisk» og være der for barna mine. Er det noen som kjenner igjen den følelsen av å ikke få puste ? Altså når det er så mye for en at man føler at man faktisk blir presset til å være under vann ? Det er den følelsen jeg gikk med lenge, før kroppen bare sa STOPP! Nå har liksom hodet mitt kommet over vannet, og jeg kan faktisk begynne å puste igjen. Det er virkelig en stor lettelse. Faktisk så føler jeg meg 1 tonn lettere, og et menneske må jo puste for å overleve.

Får man ikke puste, vil det jo gå riktig galt etterhvert, ikke sant ? Og det vil man jo ikke skal skje. 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge