5 BRA OG 5 DÅRLIGE TING MED MIN SEPTEMBER 

September er over, og jeg fikk lyst til å evaluere og reflektere rundt måneden som har gått. Hva er de gode tingene ? Hva kunne kanskje vært bedre ? 


5 gode ting med september ; 

1. Jeg holdt foredrag i Oslo. 

Det ga meg en enorm mestringsfølelse å være tilbake på scenen og formidle et budskap til omtrent 1000 mennesker. 

2. Jeg fikk oppleve en dag på slottet til Forever i Gøteborg. 

En dag med god mat, mingling og masse informasjon. Samt at jeg ble spurt om å spille inn en reklame som kommer ut i november. Ut av komfortsonen! 

3. Hatt fine stunder med barna. 

Barna er alt for meg. Jeg forguder de, og de virker så glade og fornøyde om dagen. Ingenting er bedre enn det. 

4. Vekst i teamet. 

Tallene i september var enda bedre enn august. Det føles bra! 

5. Fått kjøkkenet i hus mer ferdig. 

Men det er mye som gjenstår. Alt til sin tid.. 

5 dårlige ting med september ; 

1. Jeg kunne trent mer 

Åh, får aldri kommet helhjertet igang. Men ny måned er en ny start. Klart jeg ikke gir meg. Noe mosjon er bedre enn ingen. 

2. Høst-basseluskene har kommet 

Og det betyr mer snørr og mer hoste blant barna. 

3. Kunne hatt mindre humørsvingninger

Noen ganger blir jeg bekymret for min egen psykiske helse. Hatt litt av noen humørsvingninger denne måneden. Hva skjer med det ? Stakkars de som tilbringer tid med meg mest, når humørsvingningene har kommet. 

4. Kunne vært mer strukturert 

Strukturen i livet mitt er ikke-eksisterende. Påtide å ta et grep Eva ? Jeg holder på. Ny almanakk i rosa er i hus og månedskalenderen er på plass. Så struktur ? Hjertelig velkommen! 

5. Lagt meg aaaaltfor sent

Som igjen har gitt meg lite søvn. Vært mye dårlig søvn i september. Skjerpings! Jeg takler lite søvn dårlig. Så det å komme seg tidlig nok i seng er avgjørende for meg for å ha en god dag. Det har vært lite av de. 


Så avslutter den musikkglade selvsagt med septembers mest spilte sang ;


La oktober bli enda bedre. 

Senere idag kommer en giveaway på bloggen, så følg med. Enn så lenge, kos dere i høstmørket.

DET FINNES INGEN PRISLAPP

Så sitter jeg her da. Vært noen hektiske dager. Egentlig litt kjipe dager på grunn av sykdom blant annet. Men nå er ikke dette ment som klageinnlegg. S på 9 år er hos en venninne i gata her, og kommer hjem smilende fra øre til øre. Hun har nemlig en overraskelse. Hun leverer et fint stort kort til meg , fornøyd som bare det.


Går det an å være i dårlig humør da ? Nei, tror ikke det. Det smeltet meg fullstendig. 

Det er noen ganger det skal så lite til, for å løfte en ellers kjip dag. Jeg er veldig god på selvinnsikt og jeg vet generelt når jeg bør ta et tak i dagen, prøve å se etter gode ting og forsøke å gjøre hva som skal til for å løfte meg selv. Det er alltid så lite som skal til. Det er dog ingen tvil om at de som kan løfte meg aller best er barna. Det trenger ikke å koste penger, det trenger ikke å være shopping (nødvendigvis), eller store reiser eller dyre vesker (selvom jeg elsker alt dette). I det store og hele er det de gratis tingene som gjør at du føler ekte indre lykke. De små tingene som man kanskje ikke tenker så mye over alltid. Det er de som får deg til å føle deg lykke på ekte vis. Så idag kan man jo si at min herlige datter reddet meg. Alt det andre som man føler gjør en glad er riktignok en god bonus, men de beste tingene i livet er blant annet å være en tilstedeværende forelder som setter pris på de små og gratis tingene i livet.

Er dere ikke enig ? 

SNAKK OM DIVA A’

God morgen! 

Jeg har så lyst til å takke dere lesere som faktisk leser bloggen min. Det er koselig at dere velger å følge meg, selvom jeg har hatt noen år med pause. Livet er som en berg- og dalbane noen ganger ,  men når man får alle puslebitene på plass igjen, får landet, føler seg jordet igjen, da føles det veldig godt. 

Apropos det å ha beina på jorda. Tittet litt på Facebook igår kveld og fant et gammelt bilde av S på 9 år fra en Thailandstur. Der ser det ut som om vi langt ifra har beina plantet på jorda. Haha! Jeg skulle fikse neglene mine i en salong der og S ville ha Hello kitty negler. Klart hun skulle få det. Det kostet jo ingenting! Men av en eller annen grunn er de flinke til å «overbemanne» i Thailand. Skal du i en butikk å se på et kamera du har lyst til å kjøpe? Da bør du sette av hele dagen. Det er mest sannsynlig ti menn som kommer å viser deg det, så skal det igjennom syv hundre ledd med opplæring og kontraktssignering osv. før du endelig får betalt. Det er helt utrolig, og nei – jeg overdriver ikke. 

Tilbake i salongen; meg og S fikk oss flotte negler og pedikyr , men det tok jo en evighet før de var ferdig. I tillegg så endte jeg med tre eller fire ulike damer som holdt på med meg på en gang og bare sjekk denne lille divaen ;


En dame til pedikyr  og en til neglene. Flinke var de, og flotte Hello kitty negler ble laget. Det kostet jo omtrent ingenting, så helt ærlig forstår jeg ikke hvordan de får det til å gå rundt med tanke på så mange ansatte og så mye døtid. Men bildet i seg selv er herlig. Hun ser ut som en liten diva der hun sitter. Gleder meg vilt til å dra tilbake igjen. 


For øyeblikket sitter jeg her i morgenkåpen. Har nesten ikke fått noe søvn. I på 5 år er syk, noe han heldigvis sjelden er. Men denne høsten har vært litt rar , så natten har vært lang og fokuset er kun på han. Får heldigvis jobbet litt fra sofaen ,mens han ligger i armkroken min og ser på TV.  Det er snart månedsslutt, noe som er veldig avgjørende for businessen min. 

Nå får jeg kose videre med I. Er nok en fare for at jeg sovner også, så trøtt som jeg er.

Ha en strålende fredag ! 

10 TING DU IKKE VISSTE OM MEG 

  • Jeg er venstrehendt og stolt av det. Mamma og de forsøkte å tvinge meg til å bruke høyrehånda når jeg var barn, men heldigvis til ingen nytte. 
  • Jeg er ganske overtroisk. Jeg så personer som egentlig ikke var tilstede rundt omkring som barn. 
  • Jeg er mørkeredd. Jeg liker ikke å sove alene. Jeg liker Iallefall ikke å ha en tå eller kroppsdel utenfor dyna hvis jeg først skal sove alene. Sånn i tilfelle en busemann kommer å kiler meg mens jeg sover eller noe sånt. 
  • Jeg har spilt klarinett i korps. Det var ikke en langvarig greie, men jeg har likevel gjort det. 
  • Jeg er totalavhengig av musikk. Det gjør livet mitt verdt å leve. Det vekker så ekstremt mange følelser i meg hvis jeg hører på den rette musikken. Det er deilig og noen ganger trist. 
  • Jeg er veldig familiekjær. Familien først. Alltid! 
  • Jeg kan bli eksplosiv hvis jeg først blir ordentlig sint. Sånn skikkelig sint. Da handler det som regel om at jeg blir ordentlig provosert. Det går heldigvis raskt over. 
  • Jeg liker ikke noe særlig av søtsaker. En gang i blant får jeg cravings, men det er sjelden. Liker ikke godteri, spiser sjelden kaker. 
  • Jeg er halv thailandsk og halvt norsk med svensk etternavn. Slå den du! 
  • Jeg har hotellromfetisj. Det betyr at jeg elsker hotellrom. Ingenting annet. 

EN DAG PÅ SLOTTET

Hei dere! 

Jeg er tilbake etter et døgn i Gøteborg. Noen effektive timer på møte på slottet igår, sammen med visepresidenter og president i Forever. For oss som er i dette selskapet er det ganske stort. Så jeg følte meg ekstremt heldig som fikk muligheten til å bli med på dette. Vi fikk mye informasjon , og det er ingen tvil om at det er mye vi har å glede oss til i fremtiden. Vi har planer om å vokse oss mye større, eller nærmere bestemt doble businessen vår. Jeg kan ikke noe for det, men jeg synes jobben jeg har er så fantastisk spennende.

På slottet i Mølndal pleier det å arrangeres årlige sommerfester som alle forhandlere er hjertelig velkomne til. Det kjøres også ulike konkurranser eller kvalifiseringer som gjør at du kan få denne helgen gratis, med lommepenger og hotell. Det er en morsom måte å jobbe på. Her handler det ikke kun om penger, men også opplevelser. Jeg digger de opplevelsene jeg får være med på. Man kan helt sikkert si at arbeidsdagene mine er varierte, og jeg er nok et menneske som trenger variasjon på flere plan. Utfordringer tar jeg med et smil, og det har jeg alltid gjort. Utfordringer gjør livet spennende, og så får du virkelig utviklet deg som person, menneske men mest av alt som mamma. Jeg vet at takket være all den erfaringen jeg får her, så har jeg mye spennende å lære bort til mine barn. 

Det er noe av det aller beste med det her. 

VERDENS BESTE KNEKKEBRØD (OPPSKRIFT)

Hei dere! 

Wow, så mange forespørsler fra dere angående mine knekkebrød. Det er veldig gøy når folk viser interesse. Fått flere spørsmål om oppskrift på knekkebrødene jeg baker, og selvsagt skal jeg dele den med dere. Nå er det slik at de blir bakt titt og ofte, og hele familien elsker de. Mamma var her for noen dager siden og hentet et «lass» som hun kunne ha på jobb. Så da får Eva nesten produsere enda flere. 

De er enkle å lage, de er sunne og utrolig gode. Til og med uten pålegg. Denne gangen har Trines matblogg inspirert meg, men jeg lager en litt egen vri på disse. Jeg slumper mye, men la meg prøve å bringe oppskriften videre til dere.

Du trenger: 

3,5 dl sammalt rug, grovmalt

3 dl lettkokte havregryn 

3 dl solsikkefrø

2,5dl gresskarkjerner 

1 dl knuste linfrø 

1,5 dl sesamfrø 

1 klype maldonsalt

7,5 – 8 dl vann ( røren skal bli grøtete)


Sett stekeovnen på 160 grader varmluft. Bland ingrediensene i en bolle, knus maldonsalt over og rør sammen med vannet. 

Finn frem tre langpanner og kle de med bakepapir og fordel røren jevnt over . Viktig å bruke slikkepott og få det så jevnt som mulig. 

Ønsker du mer smak, strør du over litt mer maldonsalt over knekkebrødene, og litt ekstra sesamfrø tilslutt. Da blir de ekstra gode å spise på (uten pålegg). Barna bruker faktisk disse som snacks. 

La brettene steke i 160 grader i 10 minutter i første omgang. Ta de ut , og skjær opp med pizzahjul for å gi de rette størrelse. Husk å omrokkere på brettene så alle blir stekt jevnt (samtidig).

Etter cirka 60 minutter er knekkebrødene ferdig. Men gjerne følg med. De skal få en gylden farge på seg på slutten, og da ser du at de også er sprø. Sprø knekkebrød er veldig viktig! 

Så er det bare å la de avkjøle seg og ha de i en boks lett tilgjengelig. Har du gjort dette rett kan jeg love deg at du må bake disse flere ganger i uken som jeg må. 

Hold meg oppdatert om hvordan det går det ? 

Ha en fin kveld.

JEG BLE BESATT AV VEKTA

Idag kom jeg til å tenke på en ting, det er faktisk 8-9 måneder siden jeg veide meg. Er det en bra eller dårlig ting? Jeg hadde en badevekt, og den ble brukt hyppig. Etter jeg flyttet valgte jeg å ikke gå til innkjøp av en ny en. For meg har det faktisk vært noe av det smarteste jeg har gjort, nemlig å ikke gå til innkjøp av noen ny badevekt. 

Her er den nakne sannheten. Jeg begynte å veie meg ofte. Noen ganger hver eneste dag og noen ganger to ganger daglig. Tror dere at det er sunt ? Nei, det gjør ikke annet enn at det kan være en start på noe sykelig. Ja, jeg har tatt bevisste valg med å gjøre det beste ut av den kroppen jeg har. Jeg har gått ned i vekt, blitt mer aktiv og jeg er veldig bevisst på hva jeg putter i meg. Jeg hadde et mål om å gå ned et visst antall med kilo, og det klarte jeg. Men etterhvert så blir man bitt av basillen og ønsker å gå enda mer ned i vekt. Tilslutt utvikles det kanskje til å bli en konkurranse med deg selv, noe det gjorde for meg. Jeg har absolutt ikke hatt noen form for spiseforstyrrelse , men jeg klarte å bryte ned psyken min ved å bli besatt av badevekta. Pekte ikke pilen nedover, var hele dagen min ødelagt. Da var det bare å gjøre tiltak for å få den til å peke nedover. Tiltak som ikke nytter i lengden. Badevekta ble en fiende, men jeg måtte helt nødt til å veie meg hele tiden. Jeg måtte vite hvordan jeg lå an, og om kiloene falt av. Eva konkurrerte mot en teit Eva rett og slett. Det gjorde alt annet enn å bygge meg opp som en tilfreds person, og isteden ble jeg mer opphengt i dette og mer misfornøyd. Det er ingen god følelse. 


Jeg har tatt et valg og det er å ikke kjøpe meg en ny badevekt. Iallefall skal det tenkes nøye om før jeg går til innkjøp av en ny. Ikke fordi jeg ønsker å legge på meg fritt og ikke vite den nakne sannheten om meg selv. Men fordi jeg må lære meg å elske meg som den jeg er, og da den sunne Eva som jeg er. Jeg kjenner heller etter på kroppen. Føles den bra, Eva ? Føler jeg meg sunn? Føler jeg meg lett til sinns ? Føler jeg meg vakker ? Hvis alt dette er greit, da er alt greit. Da er det vel samme hvor mye jeg veier ? 

Et annet tips er å kjenne etter på klær. Er buksen strammere ? Da bør jeg kanskje bevege meg mer. 

Tiltross for et hjem uten badevekt er jeg absolutt bevisst på hva jeg putter i meg og hvor mye. Det handler om sin egen velvære. Det er viktig for meg å føle meg bra, og det tror jeg det også det er for alle. Føler du deg ikke bra, bør du absolutt gjøre noe med det. Som for eksempel jeg, som valgte å kaste badevekta. 

En gang i blant tar jeg meg en 9 dagers kickstart program ( C9) som jeg synes hjelper meg til å finne tilbake til den gode følelsen , og ikke minst vedlikeholder tankegangen min om et sunt mindset til kropp og mat. Det er helt sant!

Det viktige er at du gjør tiltak som føles rett for deg. Livet er uansett for kort til å være misfornøyd med seg selv. Jeg er så mye mer glad og fornøyd når jeg også jobber med å være fornøyd med meg selv. Jeg er meg, med ekstra fett her og der og former. Og det er jeg forøvrig stolt av også! 

Vær stolt av deg selv du også! 

Å TØRRE Å FREMFØRE 

På ungdomsskolen, videregående og på høyskolen så mislikte jeg sterkt å fremføre foran klassen, lærere eller grupper. Jeg ble skjelven, og jeg ville si minst mulig. Hvis jeg først sa noe, hadde jeg fullstendig snakkesperre. Så jeg følte budskapet mitt aldri kom frem. Men jeg har alltid hatt lyst til å lære å snakke foran forsamlinger. Jeg har alltid hatt lyst til å bli god på scenen og til å holde foredrag. Hvis du skal bli god på noe, må du øve, men du må også utfordre deg selv. 

Etter jeg startet i Forever har jeg virkelig fått muligheten til det. Det startet med at jeg tok noen skritt utenfor komfortsonen. Bare det å fronte min egen butikk var en uvant situasjon for meg. Men jeg tenkte at hvis jeg vil få til noe nytt, må jeg også gjøre noe jeg ikke er vant til. Man må utfordre seg selv. 

Etterhvert som jeg tok mine skritt på min nye reise innen businessverden, kjente jeg enormt på min personlige utvikling. Jeg følte meg sterkere og sterkere. Nesten uovervinnelig om man kan beskrive det slik. Dere kan jo tenke dere hvordan mestringsfølelsen vokste. 


Så fikk jeg etterhvert noen forespørsler om å stå på scenen. Jeg tenkte alltid å svare nei med det første. Jeg var redd, men mest av alt redd for å ikke få frem noen logiske setninger. For når jeg skal fremføre noe eller snakke i forsamlinger er det som om hjernen min besvimer, og taleevnen min blir borte. Jeg overdriver ikke. Heldigvis tenkte jeg at hvis jeg skal bli god i det å snakke foran forsamlinger, så må jeg faktisk si ja. Så jeg sa ja. De første gangene fikk jeg kanskje ikke sagt absolutt alt jeg ønsket å si, men jeg øvde meg og fikk likevel frem budskapet. WOW, for et adrenalinkick det ga. Og wow, for en mestringsfølelse man får. 

De siste årene har jeg utviklet meg kraftig på denne fronten her. Jeg har snakket flere ganger på scenen nå, og det er nervepirrende fortsatt. Heldigvis er det ikke like skummelt som det var, og jeg føler at hjernen min ikke forsvinner helt som den gjorde før. Det er fortsatt øvelse som kreves , så å si ja til utfordringer gjør kun en ting for meg, det gjør at jeg blir bedre og at jeg utvikler meg. Tenk dere selv om dere fikk stå på scenen, fikk muligheten til å for eksempel fortelle deres historie eller inspirere andre ? Tenk dere stående applaus og mange gode ord i etterkant ? Tror dere ikke at det ville gitt dere en ordentlig selvtillitsboost ?

Jeg er en stor tilhenger av at vi må bli flinkere til å tørre å ta ordet foran forsamlinger. Nå har jeg til og med holdt taler i flere festlige anledninger og i bryllup. Jeg er nok den som nå tør å si noe, når kanskje mange andre ikke tør. Det er en deilig følelse. Jeg backer alltid datteren min på 9 år når det kommer til å opptre, snakke høyt og når det kommer til fremføring. Jeg synes det er utrolig bra når man kommer dit at man faktisk tør å gjøre slike ting, og at man tilslutt ikke føler at det er skummelt. Jeg vet hva slags boost det gir en når man mestrer slike ting, og at det absolutt kan komme mye positivt ut av det i både skole, jobb og i andre sammenhenger. 

FREDAGSPJATT

Hei dere! 

De av dere som følger meg på Snapchat har vel sett at jeg har klaget litt de siste dagene (snap: divamammano). 

Heldigvis er klagingen over for en god periode , håper jeg. Jeg er forsåvidt en veldig positiv person da. 

Jeg våknet idag, stuptrøtt. Unte meg en 10 minutters på puta, som ga meg betraktelig bedre humør. Jada, det skal sies at jeg er en skikkelig «sucker» for 8timerssøvnprosedyre. Får jeg 6,5 for eksempel så gjesper jeg, blir rød i øynene, sur og ustabil. Jeg prøver noen ganger å tvinge meg selv til å være blid, men alle vet at det er som å prøve å like brunost når man egentlig hater det. Vel, når jeg våknet igjen var jeg plutselig et helt nytt menneske. Det verste eller beste er at jeg ikke overdriver heller. Det er helt utrolig hvor forandret jeg blir med bare litt ekstra hvile. Derfor setter jeg nok søvn høyt på prioriteringslisten hver dag. 


Denne helgen er uten barna. Kjenner en slags tomhet igjen. Samtidig skal jeg fylle dagene med mye innhold. Idag fjerner vi stakittgjerdet foran huset, og imorgen blir det ny hekk her istedenfor. 

Huset tar sakte men sikkert form, men det er ikke helt enda der hvor jeg ønsker det skal være. Jeg har dog fått teste tålmodigheten skikkelig, og jeg er imponert over meg selv. For første gang i livet føler jeg meg tålmodig faktisk. Mange planer er lagt for huset, men alt må taes litt etter litt. Det blir så bra når alt blir slik jeg ønsker å ha det. Hurra for tålmodighet og planlegging! 

Ellers planlegger jeg å lage en sabla god fredagsmiddag idag. Jeg vet bare ikke hva enda. Kom gjerne med tips da! 

Nå skal jeg hive meg rundt å sende goodiebags til teamet, og handle inn til middag. 

Vi blogges!