VERDENS BESTE KNEKKEBRØD (OPPSKRIFT)

Hei dere! 

Wow, så mange forespørsler fra dere angående mine knekkebrød. Det er veldig gøy når folk viser interesse. Fått flere spørsmål om oppskrift på knekkebrødene jeg baker, og selvsagt skal jeg dele den med dere. Nå er det slik at de blir bakt titt og ofte, og hele familien elsker de. Mamma var her for noen dager siden og hentet et «lass» som hun kunne ha på jobb. Så da får Eva nesten produsere enda flere. 

De er enkle å lage, de er sunne og utrolig gode. Til og med uten pålegg. Denne gangen har Trines matblogg inspirert meg, men jeg lager en litt egen vri på disse. Jeg slumper mye, men la meg prøve å bringe oppskriften videre til dere.

Du trenger: 

3,5 dl sammalt rug, grovmalt

3 dl lettkokte havregryn 

3 dl solsikkefrø

2,5dl gresskarkjerner 

1 dl knuste linfrø 

1,5 dl sesamfrø 

1 klype maldonsalt

7,5 – 8 dl vann ( røren skal bli grøtete)


Sett stekeovnen på 160 grader varmluft. Bland ingrediensene i en bolle, knus maldonsalt over og rør sammen med vannet. 

Finn frem tre langpanner og kle de med bakepapir og fordel røren jevnt over . Viktig å bruke slikkepott og få det så jevnt som mulig. 

Ønsker du mer smak, strør du over litt mer maldonsalt over knekkebrødene, og litt ekstra sesamfrø tilslutt. Da blir de ekstra gode å spise på (uten pålegg). Barna bruker faktisk disse som snacks. 

La brettene steke i 160 grader i 10 minutter i første omgang. Ta de ut , og skjær opp med pizzahjul for å gi de rette størrelse. Husk å omrokkere på brettene så alle blir stekt jevnt (samtidig).

Etter cirka 60 minutter er knekkebrødene ferdig. Men gjerne følg med. De skal få en gylden farge på seg på slutten, og da ser du at de også er sprø. Sprø knekkebrød er veldig viktig! 

Så er det bare å la de avkjøle seg og ha de i en boks lett tilgjengelig. Har du gjort dette rett kan jeg love deg at du må bake disse flere ganger i uken som jeg må. 

Hold meg oppdatert om hvordan det går det ? 

Ha en fin kveld.

JEG BLE BESATT AV VEKTA

Idag kom jeg til å tenke på en ting, det er faktisk 8-9 måneder siden jeg veide meg. Er det en bra eller dårlig ting? Jeg hadde en badevekt, og den ble brukt hyppig. Etter jeg flyttet valgte jeg å ikke gå til innkjøp av en ny en. For meg har det faktisk vært noe av det smarteste jeg har gjort, nemlig å ikke gå til innkjøp av noen ny badevekt. 

Her er den nakne sannheten. Jeg begynte å veie meg ofte. Noen ganger hver eneste dag og noen ganger to ganger daglig. Tror dere at det er sunt ? Nei, det gjør ikke annet enn at det kan være en start på noe sykelig. Ja, jeg har tatt bevisste valg med å gjøre det beste ut av den kroppen jeg har. Jeg har gått ned i vekt, blitt mer aktiv og jeg er veldig bevisst på hva jeg putter i meg. Jeg hadde et mål om å gå ned et visst antall med kilo, og det klarte jeg. Men etterhvert så blir man bitt av basillen og ønsker å gå enda mer ned i vekt. Tilslutt utvikles det kanskje til å bli en konkurranse med deg selv, noe det gjorde for meg. Jeg har absolutt ikke hatt noen form for spiseforstyrrelse , men jeg klarte å bryte ned psyken min ved å bli besatt av badevekta. Pekte ikke pilen nedover, var hele dagen min ødelagt. Da var det bare å gjøre tiltak for å få den til å peke nedover. Tiltak som ikke nytter i lengden. Badevekta ble en fiende, men jeg måtte helt nødt til å veie meg hele tiden. Jeg måtte vite hvordan jeg lå an, og om kiloene falt av. Eva konkurrerte mot en teit Eva rett og slett. Det gjorde alt annet enn å bygge meg opp som en tilfreds person, og isteden ble jeg mer opphengt i dette og mer misfornøyd. Det er ingen god følelse. 


Jeg har tatt et valg og det er å ikke kjøpe meg en ny badevekt. Iallefall skal det tenkes nøye om før jeg går til innkjøp av en ny. Ikke fordi jeg ønsker å legge på meg fritt og ikke vite den nakne sannheten om meg selv. Men fordi jeg må lære meg å elske meg som den jeg er, og da den sunne Eva som jeg er. Jeg kjenner heller etter på kroppen. Føles den bra, Eva ? Føler jeg meg sunn? Føler jeg meg lett til sinns ? Føler jeg meg vakker ? Hvis alt dette er greit, da er alt greit. Da er det vel samme hvor mye jeg veier ? 

Et annet tips er å kjenne etter på klær. Er buksen strammere ? Da bør jeg kanskje bevege meg mer. 

Tiltross for et hjem uten badevekt er jeg absolutt bevisst på hva jeg putter i meg og hvor mye. Det handler om sin egen velvære. Det er viktig for meg å føle meg bra, og det tror jeg det også det er for alle. Føler du deg ikke bra, bør du absolutt gjøre noe med det. Som for eksempel jeg, som valgte å kaste badevekta. 

En gang i blant tar jeg meg en 9 dagers kickstart program ( C9) som jeg synes hjelper meg til å finne tilbake til den gode følelsen , og ikke minst vedlikeholder tankegangen min om et sunt mindset til kropp og mat. Det er helt sant!

Det viktige er at du gjør tiltak som føles rett for deg. Livet er uansett for kort til å være misfornøyd med seg selv. Jeg er så mye mer glad og fornøyd når jeg også jobber med å være fornøyd med meg selv. Jeg er meg, med ekstra fett her og der og former. Og det er jeg forøvrig stolt av også! 

Vær stolt av deg selv du også! 

Å TØRRE Å FREMFØRE 

På ungdomsskolen, videregående og på høyskolen så mislikte jeg sterkt å fremføre foran klassen, lærere eller grupper. Jeg ble skjelven, og jeg ville si minst mulig. Hvis jeg først sa noe, hadde jeg fullstendig snakkesperre. Så jeg følte budskapet mitt aldri kom frem. Men jeg har alltid hatt lyst til å lære å snakke foran forsamlinger. Jeg har alltid hatt lyst til å bli god på scenen og til å holde foredrag. Hvis du skal bli god på noe, må du øve, men du må også utfordre deg selv. 

Etter jeg startet i Forever har jeg virkelig fått muligheten til det. Det startet med at jeg tok noen skritt utenfor komfortsonen. Bare det å fronte min egen butikk var en uvant situasjon for meg. Men jeg tenkte at hvis jeg vil få til noe nytt, må jeg også gjøre noe jeg ikke er vant til. Man må utfordre seg selv. 

Etterhvert som jeg tok mine skritt på min nye reise innen businessverden, kjente jeg enormt på min personlige utvikling. Jeg følte meg sterkere og sterkere. Nesten uovervinnelig om man kan beskrive det slik. Dere kan jo tenke dere hvordan mestringsfølelsen vokste. 


Så fikk jeg etterhvert noen forespørsler om å stå på scenen. Jeg tenkte alltid å svare nei med det første. Jeg var redd, men mest av alt redd for å ikke få frem noen logiske setninger. For når jeg skal fremføre noe eller snakke i forsamlinger er det som om hjernen min besvimer, og taleevnen min blir borte. Jeg overdriver ikke. Heldigvis tenkte jeg at hvis jeg skal bli god i det å snakke foran forsamlinger, så må jeg faktisk si ja. Så jeg sa ja. De første gangene fikk jeg kanskje ikke sagt absolutt alt jeg ønsket å si, men jeg øvde meg og fikk likevel frem budskapet. WOW, for et adrenalinkick det ga. Og wow, for en mestringsfølelse man får. 

De siste årene har jeg utviklet meg kraftig på denne fronten her. Jeg har snakket flere ganger på scenen nå, og det er nervepirrende fortsatt. Heldigvis er det ikke like skummelt som det var, og jeg føler at hjernen min ikke forsvinner helt som den gjorde før. Det er fortsatt øvelse som kreves , så å si ja til utfordringer gjør kun en ting for meg, det gjør at jeg blir bedre og at jeg utvikler meg. Tenk dere selv om dere fikk stå på scenen, fikk muligheten til å for eksempel fortelle deres historie eller inspirere andre ? Tenk dere stående applaus og mange gode ord i etterkant ? Tror dere ikke at det ville gitt dere en ordentlig selvtillitsboost ?

Jeg er en stor tilhenger av at vi må bli flinkere til å tørre å ta ordet foran forsamlinger. Nå har jeg til og med holdt taler i flere festlige anledninger og i bryllup. Jeg er nok den som nå tør å si noe, når kanskje mange andre ikke tør. Det er en deilig følelse. Jeg backer alltid datteren min på 9 år når det kommer til å opptre, snakke høyt og når det kommer til fremføring. Jeg synes det er utrolig bra når man kommer dit at man faktisk tør å gjøre slike ting, og at man tilslutt ikke føler at det er skummelt. Jeg vet hva slags boost det gir en når man mestrer slike ting, og at det absolutt kan komme mye positivt ut av det i både skole, jobb og i andre sammenhenger. 

FREDAGSPJATT

Hei dere! 

De av dere som følger meg på Snapchat har vel sett at jeg har klaget litt de siste dagene (snap: divamammano). 

Heldigvis er klagingen over for en god periode , håper jeg. Jeg er forsåvidt en veldig positiv person da. 

Jeg våknet idag, stuptrøtt. Unte meg en 10 minutters på puta, som ga meg betraktelig bedre humør. Jada, det skal sies at jeg er en skikkelig «sucker» for 8timerssøvnprosedyre. Får jeg 6,5 for eksempel så gjesper jeg, blir rød i øynene, sur og ustabil. Jeg prøver noen ganger å tvinge meg selv til å være blid, men alle vet at det er som å prøve å like brunost når man egentlig hater det. Vel, når jeg våknet igjen var jeg plutselig et helt nytt menneske. Det verste eller beste er at jeg ikke overdriver heller. Det er helt utrolig hvor forandret jeg blir med bare litt ekstra hvile. Derfor setter jeg nok søvn høyt på prioriteringslisten hver dag. 


Denne helgen er uten barna. Kjenner en slags tomhet igjen. Samtidig skal jeg fylle dagene med mye innhold. Idag fjerner vi stakittgjerdet foran huset, og imorgen blir det ny hekk her istedenfor. 

Huset tar sakte men sikkert form, men det er ikke helt enda der hvor jeg ønsker det skal være. Jeg har dog fått teste tålmodigheten skikkelig, og jeg er imponert over meg selv. For første gang i livet føler jeg meg tålmodig faktisk. Mange planer er lagt for huset, men alt må taes litt etter litt. Det blir så bra når alt blir slik jeg ønsker å ha det. Hurra for tålmodighet og planlegging! 

Ellers planlegger jeg å lage en sabla god fredagsmiddag idag. Jeg vet bare ikke hva enda. Kom gjerne med tips da! 

Nå skal jeg hive meg rundt å sende goodiebags til teamet, og handle inn til middag. 

Vi blogges! 

STØY MÅ BORT

Jeg kan være temmelig fokusert, men jeg kan også være lett å distrahere. Så jeg har siden jeg fikk barn vært flink til å utelukke «støyende» personer fra livet og ikke involvere meg så mye i konflikter og drama. 
Noen kan kalle meg konfliktsky, men jeg har dessverre ikke et behov for å ta opp alt som foregår i hodet mitt som handler om alle andre. Det igjen skaper mye støy. I mitt hode unødvendig støy. Behovet mitt er ikke der. 

Så har man alle spillforespørslene på Facebook, og enkelte som klager mer enn andre på statuser. Noen som også ytrer sinne for ditten og datten. Det er sikkert mange som synes det er ineressant å delta i sånt, men jeg forsøker å unfollowe slike mennesker. Det er mange jeg ikke trenger å følge, og hvis fokuset mitt er å bli kvitt støy så bør jeg også gjøre tiltak som tar bort støy. 

Folks meninger. Alle vil ikke like deg. Mange mener mye. Andre lyver om deg og tror de vet alt om deg. De følger deg daglig på Snapchat og Facebook, men liker aldri noen ting av det du legger ut ,ei heller kommenterer bilder. Jeg ser det så tydelig, men jeg har bestemt meg for å simpelthen DRITE i det. 

Hvis jeg involverer meg i for mange ting på engang , så kan jeg også miste helt fotfeste og gå rundt meg selv. Jeg blir distré, glemsk, klarer ikke å gjøre noe nyttig, og blir supersliten av å ikke gjøre noen verdens ting. 

Det samme gjelder hvis jeg er for mye sosial. Jeg er ikke et veldig sosialt menneske. Ja, jeg er glad i mennesker, men jeg må begrense meg noen ganger. Har det vært en helg med mange mennesker rundt meg og masse besøk, trenger jeg å isolere meg noen dager i den kommende uken. Jeg er superglad i å pusle for meg selv, så alenetid er ekstremt viktig for meg for å beholde fokuset. 

Noen spørsmål jeg har begynt å stille meg før jeg går inn i en situasjon eller lignende er ; er dette nødvendig ? Hva for noe godt får jeg ut av det ? Vil det være verdt det ? Kanskje noen spørsmål du også bør være flinkere til å stille deg selv ? 

NÅR DU KJENNER PÅ SAVNET

Ny dag, nye muligheter. Det er mandag og jeg har valgt en dag i joggedress, ustelt hår og jobbe på den måten. Alt er bra, men du kjenner suget, suget i magen. Du kjenner et sug som føles noe ubehagelig. Et sug som gjør deg tankefull. Og du kjenner at du faktisk savner noen. Kjenner jeg ekstra godt etter, så er dette suget et lite savn. 

Mange tenker at savn er en trist følelse, og jeg kan tildels være enig. Å savne noen er litt trist. Samtidig så er det slik at man også kan snu det. Savn kan også være bra og ikke minst godt. Det kan også føles godt å savne noen, for savn er noen ganger også sunt. 


Idag savner jeg barna mine litt ekstra, men jeg vet også at når de neste gang er her vil jeg være fullstendig oppladet og fokusert på å gi de mest mulig av min tid. Jeg fokuserer på å være 100% tilstedeværende for de, når de er hos meg. Akkurat det føles godt. Minstemann er en skikkelig kosegutt, så jeg gleder meg til å sitte i sofaen med han i armkroken min. Nusse litt på han, og stryke han på ryggen. Så er det den store jenta mi, som jeg nå må tvinge til å kose med meg. Men hun smiler likevel fra øre til øre. Hun turner hele tiden og har alltid ekstremt mye på hjertet. Her går praten på inn og utpust. Minstemann stiller spørsmål, så jeg noen ganger blir temmelig oppgitt. Men det er slik det er å være mamma. Man blir noen ganger sliten, men når man tenker over det så er det som er sjarmen ved disse barna. De er fulle av energi og glede og der er det noe vi voksne har å lære. De lever livet her og nå, noe jeg har lært veldig av de å gjøre selv. Vi voksne har så mye vi kan lære av våre barn. De har glimtet i øyet som vi bør lære oss å få, og en barnslig sjarm som sjarmerer alle og som smelter iallefall mitt hjerte. 

Jeg gleder meg vanvittig til å kose med de herlige diamantene mine snart igjen. 


Mamma elsker dere ❤️

ET ENKELT IS-TIPS 

Hei dere! 

Jeg må helt klart tipse dere om dette is-tipset, i og med at det var så høyt elsket av barna. Nemlig  verdens enkleste is, laget på 5 minutter. Alt man trenger er Joost (som er en smakstilsetter med B og C vitaminer). Du får Joost i ananas og blåbærsmak. 

Ta en god sprut i hver isform. Jeg kjøpte disse på salg på Enklere liv. Så er det bare å putte oppi ulike typer bær og så blande ut med vann. 

Det kan faktisk ikke bli enklere. Barna var med på hele islagigen, så de var ekstra stolte når de kunne skryte av isen de hadde laget selv. De har fått lov til å spise denne isen hver dag, og det er rett og slett fordi den er sunn. 

Joost er et drøyt og rimelig produkt. Ønsker du mer informasjon kan du sende meg en e-post på evasiren@gmail.com eller legge igjen e-posten din i kommentarfeltet. Jeg godkjenner ikke kommentarene, så den vil ikke ligge ute offentlig. 

Ha en fin dag! 

DU REDDET MEG

Så heiv jeg meg på et tog og skal være noen dager i Oslo. Et fokusområde jeg har fremover når det kommer til businessen, tiltross for at hele Norge og verden er hjertlig velkomne i teamet. Det er utrolig å tenke på hvordan denne businessen har reddet meg flere ganger. Først og fremst reddet den meg , som Eva. Fra lite mestringsfølelse til mye. Fra dårlig selvbilde til bra. Fra lite selvtillit til bedre. Så ble jeg syk, eller lettere sagt fikk et tilbakefall av min kroniske sykdom lupus. Jeg slapp å sykemelde meg, jeg sørget heller for å få en rekordmåned i businessen. Det holdt meg oppe, og det holdt meg sterk – så det gjorde at jeg kom meg på bena mye kjappere enn jeg tidligere har gjort. 


Så skjedde det noe som langt ifra var planlagt i livet. Noe som jeg aldri hadde drømt om, men likevel skjedde. Jeg stod plutselig på egne ben. Likevel fikk jeg mulighet til å ta noen roligere måneder, hente meg inn igjen, finne balansen i livet mitt igjen, og ikke minst kjøpe meg et flott hus , sentralt og herlig. Jeg solgte den nyeste bilen min, men likevel har jeg fortsatt en forholdsvis ny og bra bil. Jeg klarer alt, hvis jeg må.

Jeg har et kjemperinstinkt i meg, og jeg har erfart i livet at jeg aldri må gi opp. Om forferdelige ting skjer, så hjelper det ikke å legge seg ned og «dø». Du må kjempe! 

Jeg er et menneske med et stort hjelpeinstinkt i meg, og jeg ønsker av hele mitt hjerte at flere skal få oppleve det samme som jeg. Altså, at de kan huke av oppnådde mål i livet, fordi de ikke ga opp, men jobbet for det. Det handler om å ha rette mentale innstillingen og det handler om å hoppe i det. Det handler også om å være ydmyk og lærevillig, samtidig som du tar action. Det er kanskje mange der ute som ikke forstår «greia» mi. Noen velger å bli leger for å hjelpe mennesker medisinsk, andre ønsker å bli psykologer for å hjelpe mennesker psykisk. Jeg ønsket faktisk begge deler en gang i tiden, men jeg hadde også en gründerspire i meg. Samtidig har jeg ikke ro i «ræva» som det heter så godt på grenlands-dialekta, så jeg trenger utfordringer som passer meg og jeg må ha mange baller i luften for å føle meg til nytte. Derfor er den hverdagen jeg nå har formet selv, den perfekte hverdagen for Eva. 


Jeg tror på mennesker, og jeg tror på det å hjelpe andre til å tro på seg selv. Jeg har alltid innerst inne trodd på meg selv, men jeg visste ikke hvor jeg skulle starte. Nå har jeg endelig svaret , men det tok tid før jeg endelig tok avgjørelsen og forstod det hele. Men du…  takk for at du reddet meg! 

ER DU LYKKELIG? 

Lykke er et herlig ord. Et positivt ladet ord som mange også higer etter. Mange føler også at de er tilfredse i livet, som igjen gir en slags indre lykke-følelse, og noen kaller dette for det å være lykkelig. Mange tolker nok ordet ulikt, men for meg handler lykke om å være tilfreds i hverdagen. Det handler ikke om å være i en rusfølelse, som gjør deg helt hekta. Det handler om å finne en balanse i livet som gjør deg fornøyd. Det handler like mye om det å leve her og nå, og ta til seg inntrykkene som kommer der og da. Altså å være tilstede i ditt eget liv. Det handler om å gjøre de tingene du liker. Ikke føle på det med at du har kronisk dårlig tid, og være lei deg for at du ikke får tid til å gjøre det du vil gjøre. Her kommer igjen balansen inn. Å ha en fin balanse i livet kan alle ha, men det handler også om hva slags innstilling du har til livet, samt hva slags innstilling du har til de utfordringene som møter deg. Hva med å prøve noe nytt? 


Er du generelt en positiv person? Eller møter du det meste med negativitet og maktesløshet ? Prøv å ta tak i deg selv hver gang du har lyst til å si noe negativt. Ta også tak i deg selv når du tenker noe negativt. Prøv heller å snu det. Tenk heller på hva som er positivt ved situasjonen, eventuelt prøv å finn de små positive sidene ved det. Jeg vet det ikke alltid er så lett. 

Det handler ikke om hvordan man har det, men det handler om hvordan man tar det. Må du ta alt så forferdelig tungt ? Jeg er en person som kan skyve bort ting (til en viss grad). Har jeg det forferdelig tungt, tviholder jeg sterkt på det som holder meg oppe. Jeg tar dype åndedrag, tar noen mindfullnessøvelser og det BESTE OG VIKTIGSTE av alt er at jeg fokuserer på det som gjør meg og min psyke bra, som feks barna, sjøen , musikk og jobb. 

Altfor mange bryr seg veldig mye om alle andre og hva de gjør. «NEI, er det sant at Kari gjorde dette»? Vel, hvem bryr seg? Skal du ha det bra med deg selv er det viktigste hva du gjør. Hva alle andre velger å gjøre er opptil dem. Ja, helt sant. De får gjøre som de vil, for de er voksne mennesker. Dessuten har jeg lært meg at det alltid finnes flere sider av en sak. Så det du hører fra andre er mest sannsynlig ikke den rette versjonen. Men igjen, hva så? Må jeg virkelig legge meg opp i hva alle andre gjør? Svaret er NEI. Jo mindre støy i livet ditt, jo lykkeligere blir du. 

Velg personene du ønsker å ha i ditt liv med omhu. Noen suger deg tom for energi, mens andre gir deg energi. Hva slags mennesker har du rundt deg? I mange mange år har jeg vært flink til nettopp det med å velge venner med omhu. De jeg slipper helt innpå meg er de jeg stoler på, og det er kun et lite knippe mennesker. Det er også godhjertede mennesker, venner som jeg anser som unike og flotte mennesker. De gjør meg fornøyde i livet og de gir meg også en tilfreds og lykkelig følelse. Det er de menneskene du bør ha i ditt liv. 

Gjør det du elsker å gjøre. Jeg fokuserer mye på det å gjøre ting som gir meg påfyll. Det som øker min tilfredse følelse, eller holder det vedlike. Jeg har mange punkter som er viktige for meg , som også vedlikeholder balansen i mitt liv. Å ha tid til barna og være en tilstedeværende mor er noe av det aller viktigste for meg. Det skal sies at jeg har jobbet veldig mot det å ha den friheten jeg har, men det har vært så verdt det. Jeg følger også drømmen min. Jeg har stort sett alltid hatt en visjon for hvordan mitt liv skal være, og det jobber jeg mot hver eneste dag. Det gir meg en god følelse, og ikke minst så gir det meg også mye mestringsfølelse. Å følge sine drømmer, og å gjøre det jeg elsker å gjøre gjør at jeg stadig får påfyll av lykke i livet. Som igjen gir meg en lykkelig hverdag. 

Er du flink nok til å gjøre det som gir deg påfyll av lykke ?

 

OPPSKRIFT PÅ VANILJESAUSKAKE MED BÆR

Hei folkens! 

For endel år tilbake la jeg ut en oppskrift på vaniljesauskake som ble ganske så populær. Det var en oppskrift jeg fant på nett. Den begynte jeg å variere med epler, og det er helt sikkert at den er temmelig idiotsikker. Superenkel å hive sammen, rask , saftig og god. Kjempe god til is, eller kjempe god med litt vaniljesaus ved siden av.

Idag hadde jeg besøk, og da syntes jeg det var litt ekstra stas å bake denne kaken. Jeg fant frem min gamle oppskrift, og så fikk jeg se at «Det søte liv» hadde lagt til litt bringebær og blåbær i kaken. Det er jo perfekt nå på sommeren. Så jeg gjorde det samme.

20747658_10159099068215394_1903336445_o

Dette trenger du for å lage denne kaken : 

  • 100 gram smør
  • 3 dl vaniljesaus
  • 150 gram sukker
  • 300 gram hvetemel
  • 2 ts bakepulver
  • 2 ts vaniljesukker
  • Litt bringebær
  • Litt blåbær

Slik gjør du : 

Ha vaniljesaus, smør og sukker i en kjele og varm opp på middels varme. Rør rundt til smøret er smeltet og blandet med alt sukkeret. Avkjøl noe.

Sikt de tørre ingrediensene i kjelen ( jeg gjør iallefall det for å hindre for mye oppvask). Rør deretter godt rundt til en stor og jevn deig. Hell deigen i en rundt form ( ca 24 centimeter). Jeg brukte min gode paiform fra Greengate, men sørget for å smøre med litt ekstra smør slik at kaken løsnet lett.Deretter drysser du på bærene.

Stek kaken midt i ovnen ved 180 grader. Stekes i 40 minutter. Avkjøl kaken. Dryss over melis og ha over litt av de friske bærene som er igjen.

Server med vaniljesaus.

Jeg lover dere at denne oppskriften er så enkel at dere nesten kan lage kaken med øynene lukket. Ja,vi elsker enkle oppskrifter.

20771849_10159099068005394_1457885813_o

20806738_10159099067970394_1708473124_o

Selvsagt glemte jeg å ta bilde før jeg hadde servert kaken, men fikk heldigvis tatt et par. Nå skal kaken videre til mine foreldre, fordi jeg er nemlig glad i å bake, men ikke så glad i kaker. Heldigvis for meg! Haha!

Ha en fin dag dere!